Når minus blir pluss eller gresk bokføring

pluss-minus
pluss-minus

For noen år siden vedtok Hvaler kommune at det alltid er pent vær på Hvaler, selv om det regner. Torsdag vedtok Ap, Sv og Krf  at kommunens regnskap alltid viser overskudd, særlig når større kostnader ikke blir bokført.  Slikt har myndighetene i Hellas drevet med siden de ble med i eurosamarbeidet, også kalt kreativ bokføring. Situasjonen i Hellas har blitt grundig avdekket etter hvert. I Halden har vi så vidt begynt.

Miljøpartiet De Grønne fremmet både i Hovedutvalg for budsjett, finans og økonomisk styring  og deretter i Formannskapet forslag om at kommunen skulle ta hensyn til de forbehold  som revisor har kommet med. Kontrollutvalget har imidlertid ingen egne merknader til regnskapet !

Kommunens revisor har  påpekt at følgende 2 utgiftsposter burde vært utgiftsført:

  • Kostnader tilknyttet Halden ishall  på kr 5,45 mill er ført som en fordring på Halden Arena AS.  Beløpet inkluderer det årlige driftstilskuddet til Ishallen for 2010 og skal således utgiftsføres i 2010. Halden Arena er imidlertid eid 100% av Halden kommune og har ikke egne midler til å innfri en slik fordring. Midlene må uansett komme fra kommunen som eier.
  • Oppreisningsordning for barnevernsbarn hvor det er utbetalt kr 8,95 mill kr. Dette er en frivillig ordning Halden kommune har sluttet seg til og alle utbetalinger er vedtatt av bemyndiget organ. Utgiftene skal iht regnskapsforskriftene belastes driftsregnskapet. Etter min vurdering vil staten, hvis det er ønskelig, dekke slike kostnader generelt gjennom inntektssystem og ikke i form av betaling av en faktura fra kommunen.  Så den fordringen må nok avskrives og utgiftsføres på 2011, men det er etter valget.

Til sammen utgjør dette kr 14 400 483,50. Den eneste grunnen for holde beløpene utenfor regnskapet, er at totalregnskapet dermed vil vise underskudd og ødelegge glansbildet til posisjonen.

Den andre saken MDG tok opp, var betaling av avdrag på kommunens lånegjeld. Det er et viktig prinsipp i all økonomistyring  at nedbetaling av gjeld bør samsvare med kapitalslitet / avskrivninger på eiendelene. Ellers risikerer man å sitte igjen med gjeld når eiendelene er avskrevet og må erstattes. Et godt eksempel er Risum U-skole som mugna etter 34 år, normal avskrivningstid for skoler ( også i Halden) er 40 år.

Administrasjonen har for 2010 lagt til grunn en  ny metode for beregning av minimumsavdrag som på kort sikt gir mye lavere avdrag enn den metoden kommunen har benyttet de seneste årene etter vedtak av Kommunestyret i 2007. Norges Kommunerevisor forbund anbefaler å bruke den modell som er brukt hittil, i tråd med god regnskapskikk.

Denne gamle modellen medfører at det skal utgiftsføres avdrag på kr 56,3 mill. Dette er 19,3 mill kr mer enn i rådmannens forslag. Kapitalslitet er 62 mill kr. Overgang til ny modell vil dermed gi en høyere gjeldsbelastning de nærmeste årene og totalt større renteutgifter. Og rentenivået stiger.

At kommunen to ganger på 3 år har endret metode for beregning av avdrag slik at avdragene skal bli mindre, viser ganske klart at kommunen ikke makter å betjene den gjelda man har tatt opp. Påstanden fra Ap, om at Halden ikke har for høy gjeld, står ikke til troende når man ser hvilke krumspring som gjøres i regnskapet. Halden har altfor høy gjeld i forhold til den betalingsevne kommunen har. Da hjelper det lite at noen andre større kommuner er i samme uføre. Kommuneøkonomi proposisjonen som ble lagt fram i dag, 13/5, viser at Halden ligger helt på topp når det gjelder kommunegjeld pr innbygger (kr 49 794), har dessuten null i driftsfond og negativt driftsresultat.

Miljøpartiet ønsker med en samlet opposisjon i ryggen, å utgiftsføre alle de faktiske utgifter kommunen har hatt og ikke  drive kreativ bokføring ved å føre opp dette som usikre fordringer (som det står i flertallsvedtaket). Med vårt forslag ville underskuddet blitt 27,7 mill, som må dekkes inn i 2012.

Tar vi også hensyn til moms kompensasjonen på 38,2 mill kr, som stort sett er 100% lånefinansiert, blir driftssituasjonen enda mørkere. 80% (30,6 mkr) er inntektsført på driftsregnskapet i 2010 som dermed har et reelt underskuddet på 58,3 mkr.

Det som bekymrer posisjonen er at i 2011 kan kun 60% av momskompensasjonen tas til inntekt på driftsbudsjettet og i 2012 bare 40%.  Det faktiske underskuddet forklarer antakelig den bekymring rådmannen gir uttrykk for tirsdag 10/5 i HA: ”Nå må det kuttes”.

Det jeg ikke finner noen forklaring på, er hvordan den samme rådmannen kan fortelle HA at det nå arbeides hardt for å fram byggeplaner for ei ny havn på Sauøya  (200 mill + + i investering og sannsynlig negativt driftsresultat) og en storhall i Remmenskogen (HA 12/5) med anslag på 10-12 mill i driftskostnader pr år.

Vurdering av utsiktene for 2012 kommer i neste innlegg.

Øivind Holt

Miljøpartiet De Grønne