Grunneieren vil ha boligutbygging inntil Brekkerøddammen. Da spiller det liten rolle at dammen og skogen omkring er et populært mål for de korte turer, for familier bosatt på Brekkerød, for småbarn som ikke greier de lange turer. En tur med mor eller far til denne dammen for å se på vannliljer og bukkeblad, øyenstikkere, vannkalver, ryggsvømmere og buksvømmere, og samtidig lytte til variert fuglesang, er en opplevelse for både barn og voksne. Med matpakke og termos blir turopplevelsen enda større. Når isen er trygg, går barna på skøyter der. Alt dette er i fare.
Etter lovverk og retningslinjer skal det gjennomføres en konsekvensutredning når utbyggingen er i konflikt med hensynet til utvalgte naturtyper eller truete arter, når området er særlig viktig for friluftslivet, og når det omfatter verdifull dyrket mark. Her er alle disse interessene truet. Dammen er tidligere kartlagt og gitt verdi som viktig naturtype. I kunngjøringen fra kommunen om oppstart av planarbeidet står det at tiltaket ikke utløser krav om konsekvensutredning. For oss er dette helt feil.
Som levested for salamandre og vanninsekter er Brekkerøddammen spesielt verdifull fordi den er fisketom. Den kan ha sjeldne arter som ellers blir spist av fisk. En av disse artene er storsalamander, som er sterkt truet i Norge. Arten ynglet i dammen for omkring 30 år siden. Det er usikkert om den fortsatt finnes der. Småsalamander, som ikke er så sterkt truet som slektningen, yngler fortsatt der.
Voksne salamandere lever på land størstedelen av året. Da driver de jakt på insekter, mark og andre smådyr innimellom lyng, mose og gras. Når høsten kommer, finner de seg en frostfri overvintringsplass, i ei jordhule, under ei rot eller i en morken stubbe. Både jakt og overvintring er avhengig av utmark, helst skog. Storsalamanderen bør helst ha et jaktområde på 200 m ut fra dammen. I mai er salamandrene gyteklare. Da søker de ut i dammen, finner seg partnere og gyter i løpet av mai og juni. Deretter går de voksne på land igjen, mens larvene vokser i løpet av sommeren til rumpetroll med 4 bein og utvendige gjeller. Dette skiller dem fra rumpetroll av frosk og padder. Ut på høsten kryper disse på land og begynner skogslivet.
Grunneieren engasjerte i 2016 firmaet BioFokus for å sjekke om det fortsatt var storsalamander i dammen. Det ble satt ut 5 ørekyteteiner med pølsebiter som åte fra 23.til 24. mai. Ingen storsalamandre ble funnet, men noen småsalamandre ble sett. Etter ett døgns prøvefiske konkluderer konsulenten med at dammen neppe utgjør en viktig ynglelokalitet for storsalamander. Det kan godt være riktig, men hvis bestanden er liten, er det enda viktigere å ta vare på de som er. Dessuten registrerte konsulenten flere vannkalv-arter som bare finnes i vannforekomster uten fisk. Skal en få sikrere svar når det gjelder salamandre, må en bruke stangsil eller vannhov på grunt vann om sommeren for å se om en kan fange inn salamander-rumpetroll. Her er stangsilen bare brukt 24. mai, før det er utviklet rumpetroll.
Selv har jeg de siste somrene observert en av våre sjeldneste og vakreste øyenstikkere, bred blålibelle, i nærheten av Brekkerød. Om den yngler i denne dammen, vet jeg ikke, men det kan en konsekvensutredning gi svar på. Den er bare registrert i vår del av landet. Alternative yngledammer, med denne artens biotopkrav, er det vanskelig å finne i nærheten. Biofokus understreker også at selv om storsalamanderen ikke ble påvist, har dammen fortsatt verdi som naturtype. «Ved utbygging av området rundt dammen, bør derfor dammen sikres best mulig slik at dens funksjon for biologisk mangfold generelt ivaretas.» Skal salamandrenes leveområde sikres, må skogen beholdes inntil 200 m fra dammen. Skal vanninsektenes behov ivaretas, må den nærmeste skogen, strandområder og fuktområder holdes intakt.
Et hovedproblem ved bygging rundt dammen, er drukningsfaren, brønnloven og foreldres naturlige ønsker om inngjerding. Blir dammen gjerdet inn, er tilgangen til og opplevelsen av denne naturperlen ødelagt for alle som har glede av den i dag. Nå er avstanden til dammen så vidt stor at de minste barna ikke går dit alene. Det eneste fornuftige er derfor at avstanden til bebyggelse blir som i dag. Om det fører til et ønske om boligbygging i kornåkeren, er det klart i strid med statlige retningslinjer. Boligbygging bør skje i lavproduktiv skog der en ikke ødelegger spesielt verdifulle naturtyper. Det er stort sett gjort på Brekkerød, og det er det fortsatt områder til. For kommunen er det greit å tenke fortetting og utvidelse av eksisterende boligfelt, men hvis det fører til kortsynt ødeleggelse av de viktigste nærmiljø-kvalitetene eller verdifulle dyrkingsområder, er vi på gale veier. Langsiktig helhetstenkning i forvaltningen er nødvendig for å ivareta befolkningens trivsel og interesser.
Halden 24.11.07.
Tekst og foto av Hans Jan Bjerkely