Brunskogsnegler

Fotocredit: Vibeke Julsrud

Invasjonen av Brunskognegler (også kalt Brunsnegler, Iberiasnegler og Mordersnegler) rammer flere og flere hageeiere. Mange har i løpet av de siste årene fått forringet sin livskvalitet, fordi gleden ved hagearbeid har blitt erstattet av en stadig og tilsynelatende endeløs kamp mot disse brune hordene.

august 25, 2015

Ikke bare er de ekle og slimete, men viktigere er det at de (både sneglene og slimet) er potensielle bærere av listeria- og e-colibakterier, samt hjerte- og lungeorm. Dette er bakterier og parasitter som kan forårsake alvorlige sykdommer hos mennesker og dyr. I landbruket er brunsneglene også et økende problem, sneglene/slimet infiserer gresset slik at det blir ubrukelig som fôr.

Brunsneglene har vist seg å være særdeles tilpasningsdyktige, de er ikke kresne i matveien, de tåler vårt klima godt, og formerer seg i rekordtempo. De er tvekjønnete, og hver snegle legger opp til 400 egg i pr. sesong. Dette gjør at de er en alvorlig trussel mot artsmangfoldet, og de er derfor svartelistet i Norge.

Mange hageeiere har i flere år ført en innbitt kamp mot brunsneglene, og mange har også gang på gang prøvd å få politikerne til å forstå problemet, uten at det har lykkes i vesentlig grad. Nå er det virkelig på tide at vi tar fatt i dette og innser at bekjemping av denne arten ikke bare er et privat anliggende, men også i høyeste grad et offentlig ansvar. Det er svært frustrerende for hageeiere å se at alle timene de har brukt, og alle pengene de har brukt på å bekjempe brunsneglene, nærmest er uten effekt, når det stadig fylles opp av nye snegler som kommer krypende fra andre eiendommer, både andre private og kommunale eiendommer.

Jeg går ut fra at Halden kommune ønsker å følge Forskrift om skadedyrbekjempelse, og sånn som brunsneglene har invadert livene til mange, kan det ikke være tvil om at brunsneglene kommer inn under begrepet skadedyr i forskriften. Dermed har kommunen plikt til å bidra til å bekjempe denne arten.

Men hva kan kommunen (og staten) gjøre? Det er en rekke relativt enkle både kort,- og langsiktige tiltak som kan gjennomføres, her er et lite utvalg:

Definere inn brunsnegler i Nabolovens § 2.
Informasjonskampanjer i media om plikten til å bekjempe sneglene. (Samt gi oppdaterte råd om hvordan man best bekjemper dem, her er det mange myter og feilinformasjon å se).
Nasjonal snegleplukkedag vår og høst (det gir større effekt når alle bekjemper samtidig).
Fjerne avgifter på sneglemidler.
Pålegge produsenter/leverandører av jord å bruke varmekvern e.l. slik at jorden som omsettes er garantert sneglefri.
Endre regelverket, slik at det mest effektive middelet på markedet, Sluxx, blir tillatt brukt av private. (Sluxx er et effektivt jernfosfatmiddel som er godkjent for bruk i økologisk jordbruk. Det er ikke farlig for andre enn snegler).
Avsette midler til utlegging av Sluxx på kommunens egne eiendommer, veigrøfter etc.

I forrige uke informerte jeg Anne-Kari Holm (SP), leder for Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø, om brunsnegleprobemet. Hun reagerte straks med å sette saken opp på neste Hovedutvalgsmøte. Honnør til henne for det! Så nå jeg håper offentlig bekjempelse av sneglene er noe alle kan enes om, uansett partitilhørighet!

 

Kathrine Walthinsen,
MDG

 

 

Brunskogsnegler

  • Er potensielle bærere av listeria- og e-colibakterier, samt hjerte- og lungeorm.
  • Dette er bakterier og parasitter som kan forårsake alvorlige sykdommer hos mennesker og dyr.
  • I landbruket er brunsneglene også et økende problem, sneglene/slimet infiserer gresset slik at det blir ubrukelig som fôr.