Halden-budsjettet og grønne ønsker

april 3, 2016

 

I Miljøpartiet mener vi at det er mulig å oppfylle noen av innbyggernes miljø-ønsker selv om budsjettsituasjonen er vanskelig. Her er noen saker som vi mener at budsjettet bør inneholde, og som vi vil oppfordre både posisjons- og opposisjonspartier til å ta med i sine forslag:

  1. Opparbeiding av sykkelveier der dette kan skje uten store utgifter.  BRA-veien fra Brødløs til Østre Lie er bred nok til å få oppmerket et sykkelfelt på den ene siden.  Kanskje vil det også bidra til at bilistene senker farten, slik beboerne langs veien ønsker. Siden dette er fylkesvei, må kommunen be veimyndighetene om tillatelse. Der fortauer brukes av både syklister og gående, bør fortau-kanter senkes, slik at syklister, rullestoler og barnevogner lettere kan komme opp og ned. Sykkelplanen for Halden bør gjennomgås for å se om enkelte gater kan prioriteres for myke trafikanter før sentrumsplanen er gjennomført. Trygge sykkelveier fra Brødløs til Hov og Idd og fra Tistedal til Sørlifeltet, samt langs hele BRA-veien, må gjennomføres så raskt som mulig.
  2. Gangveiene gjennom Schulzedalen og Remmendalen og langs Strupebekken bør jevnlig ryddes og vedlikeholdes, slik at de er framkommelige for folk uten støvler og folk med barnevogn. Gangveien langs Tyska og Hollenderen bør ha god forbindelse med Remmendalen.
  3. Remmenbekken bør gjenåpnes med et åpent, steinsatt bekkeløp langs renseanlegget, slik at ørreten får lettere oppgang. Siden lukkingen skjedde da renseanlegget ble bygd, bør også gjenåpning kunne finansieres gjennom kloakkbudsjettet. Det er gledelig at kloakklekkasjene nå er såpass redusert at gytefisk har funnet veien opp til Strupebekken. Da bør gjenåpning og videre innsats mot forurensning kunne bringe vassdragets ørretproduksjon til samme nivå som for to-tre generasjoner siden.
  4. En bør få utarbeidet en reguleringsplan for Iddefjorden, for å få orden på industrivirksomhet, forsøpling, støy og forurensning.  Det trengs en gjennomgang av forholdet mellom friluftsliv, strandsone, hytter og industri, og det trengs en vurdering av muligheter for innføring av kommunal forskrift for å hindre utslipp av ballastvann med organismer som kan true økosystemene i fjorden og vassdragene. Det som har skjedd i Elben etter at storinvasjonen av ullhåndskrabber kom, bør være et alvorlig skremmeskudd. Disse krabbene er allerede funnet i Iddefjorden, men bare enkelte eksemplarer. Under oppveksten I elvene kan de spise rent bord, i tillegg til å gjennomhulle og ødelegge elvebredder.
  5. I flere byer i Norge arbeides det nå med å få en bindende forvaltningsplan for de mest brukte bymarkene, slik at folk slipper å få nære turområder ødelagt av utbygging som politikere av forskjellige grunner vil gi tillatelse til. Turområdene nær bebyggelsen, som mange kan nå uten å kjøre bil, er de mest verdifulle vi har. Erfaringen har vist at de trenger sterkere beskyttelse. Kombinasjonen av friluftsliv, trening, skogsdrift og jakt går gjerne bra, men landskapsødeleggelse og større utbyggingsprosjekter må unngås. Arbeidet med en plan for bevaring av naturverdiene bør settes i gang. I Halden er samarbeidet mellom idrettslag og skogeiere stort sett meget bra, og skogeierne må være med i samarbeidet om en helhetlig plan. Naturvernforbundet har foreslått en generell, men lokalt tilpasset «markalov» for byer. Det er en slik bindende plan, med en fastsatt byggegrense og trygghet for stier og turveier, vi håper andre partier i Halden vil støtte oss for å få til.

Hans Jan Bjerkely, Miljøpartiet De Grønne