Valgprogram Halden MDG

Fotocredit: Vibeke Julsrud

Halden skal være en GRØNN og ÅPEN kommune med grønne lunger og nærhet til naturen

  • Hvor man kan ha et godt og mangfoldig liv både i byen og på bygda for mennesker med ulike livssyn og bakgrunn
  • Hvor beslutninger tas i åpne fora etter grundig og demokratisk behandling.
  • Hvor utvikling skjer etter planer som tar hensyn til miljøet og hvor alle innbyggere gis mulighet til bred medvirkning.
  • Klar til å møte klimautfordringene.
  • Basert på en bærekraftig kommunal økonomi.
  • Hvor det satses på jord- og skogvern.
  • Med store skog- og friluftsområder utnyttet på en bærekraftig måte.
  • Med en bevart og tilgjengelig strandsone langs fjorden og vassdragene.
  • Som har et miljøeffektivt transportsystem, inkludert sykkelveier, hvor mennesker og varer kan transporteres med minimale klimautslipp.
  • Med fokus på dyrevelferd.

Halden skal være en by med:

  • Bevaring av byens historiske bygninger og arkitektoniske miljø.
  • Fokus på næringsutvikling.
  • Gode bomiljøer i gang- og sykkelavstand fra jobb og fritid, med et nettverk av sykkelveier.
  • Nye boligområder utbygd på en klimaeffektiv måte.
  • Fredriksten som byens merkevare og hovedarena for store arrangement.

Strategi – arbeidsform

MDG er et helt uavhengig parti som i særlig grad engasjerer seg i miljøsaker. Vi vil si ifra der andre tier og ta opp saker til allmenn debatt. Vi har nær kontakt med miljøorganisasjoner, velforeninger og miljøengasjerte mennesker, og søker støtte hos andre partier fra sak til sak for å få til bedre miljømessige løsninger. Vi samarbeider med grønne partier i andre land om klima og andre aktuelle saker.

Miljøsaker

Et økende utbyggingspress i norske byer medfører at stadig flere grønne lunger forsvinner. I Halden må vi ta vare på de naturområder som både ligger inne i byen og rundt byen slik at alle uansett alder og hvor de bor, har kort vei til et friområde. Vi vil:

  • Utvikle Hollenderen som et grønt område for boligområdene i sentrum. Det må være attraktivt for barnefamilier å bo i sentrum og ha lekeområder i nærheten.
  • Sikre vern av dyrka mark.
  • Sikre markagrense / grønt belte rundt hele byen.
  • Videreutvikle et nettverk av turstier gjennom byområdet, både langs fjorden og opp til Høiås- og Ertemarka. Fullføre turvei langs elvebredden fra Tistas utløp til Femsjøen. Verne skogs- og friområdene ved Vadet.
  • Ta vare på skog og utmarksområder slik at det kan drives et bærekraftig skogbruk, bevare artsmangfoldet og tilrettelegge for et aktivt friluftsliv.
  • Prioritere kortreist mat og tjenesteproduksjon.
  • Mer balansert byutvikling og styrking av Iddesiden ved å bygge tunnel fra Vaterland bro til Risum.
  • Planfeste at nybygg må legges minst 3 meter over middels havnivå av hensyn til framtidig havstigning og ekstremvær.
  • Fordele boligbyggingen på leiligheter i sentrum og feltmessig utbygging utenfor sentrum. Aktuelle nye områder legges på lavproduktiv mark, som sydover fra Brekkerød mot Bærengen, på Sommero og Hovsfjellet. I tilknytning til alle nye boligområder må det sikres tilstrekkelig med grønne friområder.
  • Tilrettelegge for en hundepark til beste for alle.

Bærekraftig sentrum og næringsutvikling

MDG har i perioden 2012-15 deltatt i arbeidet med å lage en sentrumsplan, som legges fram til vedtak sommeren 2015. Planen inneholder en rekke forslag som det er viktig å gjennomføre og sette i gang i løpet av perioden 2016- 2019:

  • Tilrettelegge arealer for boligfortetting i sentrum. Kommunen må inngå utbyggingsavtaler med utbyggere for å sikre nødvendig boligsosial utbygging.
  • Legge lokk over Håkon 7s gate slik at det skapes et bilfritt område mellom St. Joseph og Os skole. Slik vil Os Alle og Busterudparken bli et mer sammenhengende grønt område.
  • Bygge ny skole og idrettshall på Os, men bevare bygningene til Os Skole og Badet.
  • Utvikle Kulturkvartalet med Arbeidersamfunnet og Folkets Hus. Opparbeide Svend Elvestads Plass, Violgata, skolegården og branntomta som et åpen plass med ensartet belegg (brolegging) og vegetasjon.
  • Beholde Storgata som hovedåre for gang- og sykkeltrafikk på Nordsiden, endre trafikkmønstret i Violgata og nederst i Oscarsgate for å bedre forholdene for myke trafikanter.
  • Etablere tunnel- løsning fra Grønland til hhv Adelgata og opp til Risum. Dermed fjernes biltrafikk gjennom Elvegata og etter hvert over bybrua som på sikt kan fjernes og gjenskape Wiels plass og Ohmes plass. Iddeveien blir en sykkelvei og trafikk korker i forbindelse med store arrangement på Fredriksten blir borte, noe som vil redusere CO2 utslipp og reisetid til Idd.
  • Sikre grøntarealer og gangvei på begge sider langs Tista.

Halden har et betydelig IT -miljø fordelt på en rekke bedrifter som fortsatt vil være drivkraften i den videre næringsutvikling. Denne typen virksomhet kan ha direkte positive ringvirkninger for handel og servicenæringen og bør derfor ligge nær sentrum.

Områdene på Mølen vil være meget attraktive næringsområder med sin beliggenhet inntil både jernbane og havn. Så lenge fremtidig jernbane inn til og gjennom sentrum ikke er avklart, bør det ikke foretas tunge investeringer i området. Her kan det etableres virksomheter som ikke krever større byggearbeider, eksempelvis terminalvirksomhet, salg og service av småbåter og et handels- og service- knutepunkt for maritim virksomhet, særlig knyttet til fritidsbåter.

For at folk skal bruke butikker i sentrum og ha tid til å utføre ærend, bør det tas i bruk parkerings – skiver og ha gratis korttidsparkering i sidegatene til Storgata.

Industriområdene på Sørli bør utnyttes bedre og ta imot mer arealkrevende virksomheter. Utbygging langs E6 bør unngås og det gamle kulturlandskapet må mest mulig bevares i tråd med nasjonale retningslinjer. Boligutbygging i Vestre Berg bør konsentreres til Sponvika slik at dette tettstedet får grunnlag for offentlig og privat service.

På Idd kan det tilrettelegges for boligfelt på Ystehede, Fagerholt / Bakke, Aspedammen og Prestebakke slik at befolkningsgrunnlaget kan opprettholdes.

Jernbane

Jernbanen gjennom Halden er Norges viktigste. Den må utvikles til å avlaste E6 for godstrafikk. Dagens nivå på 2700 lastebiler daglig Svinesund – Oslo, tilsvarer 27 godstog. Prognosene tyder på at godstrafikken øker så mye at E6 vil være sprengt, med saktegående køer store deler av dagen, om 10 år. Ved ikke å vedta dobbeltspor til Sverige i transportplanen, har Stortinget lagt opp til Østfolds største miljøproblem, med forurensninger, støy, stress og ulykker. MDG vil både i kommunen og i Stortinget kjempe for å få bygd dobbeltsporet til grensen innen 2025 og i samarbeid med Miljøpartiet i Sverige få svenske myndigheter til å bygge sin resterende del samtidig, slik at sammenhengende dobbeltspor til Gøteborg havn kan avlaste E6 om 10 år. Ved hjelp av utenlandsk ekspertise til planlegging og bygging, er dette fullt mulig.

Dobbeltsporet mellom Halden og Oslo vil også ha stor betydning for passasjertrafikken, særlig for pendlere med jobb i Oslo eller en annen Østfold-by. Det vil bli mer attraktivt å bo i Halden, folketallet og skatteinntektene vil øke. Halden kommune må ta initiativ til å skynde på planleggingen av dobbeltsporet gjennom sentrum, et spor som må legges slik at godstog kan kjøre gjennom byen uten å bremse ned farten altfor mye. Området nær Tistas munning må ikke bebygges før traseen til en jernbane for framtiden er fastlagt. Å motarbeide en framsynt samferdsels- og miljøpolitikk ved å sette i gang husbygging på Tyska først, er så uansvarlig at et miljøparti ikke kan være med på det.

For å få bort forurensende tungtransport fra Saugbrugs til havna, må det bygges jernbanespor fra Fyrstikken over elva til PM6. Det bør vurderes å legge miljøavgift på tungtransport av papir med bil.

Sykling

Det må bygges ut gode sykkelparkeringer hvor man kan låse sykkelens hjul og ramme i samme stativ og helst under tak, i sentrum og ved viktige holdeplasser for kollektivtransporten.

Når forholdene for sykling forbedres i Halden, vil det sammen med muligheten for bruk av el-sykkel kunne gi et betydelig tilsig av nye brukergrupper og derved være med å forbedre miljøet i byen.

Planen «Hovednett for sykkeltrafikk» har som mål å legge til rette for arbeids- og skolereiser. Kommunen må følge opp planen.

Det har hittil vært satset på utbygging av kombinerte gang- og sykkelveier. Disse brede fortauene er svært lite egnet for ”voksnes” sykling. For å bedre forholdene for de som vil bruke sykkel til egentransport og trening, må det etableres egne sykkelveier.

Egne gater og veier må tilrettelegges for sykling ved særskilt skilting, veimerking og fysiske sperrer for biltrafikk. Utenfor sentrum kan mindre veier rustes opp med dekke egnet for sykling. Der sykkelvei krysser bilvei, skal bilisten ha vikeplikt. Ved bygging av nytt dobbeltspor mot Sverige, vil dagens jernbanespor til Tistedal kunne omgjøres til sykkel- og gangvei. Vi vil arbeide for sammenhengende sykkelveier fra Tistedal langs Tista og videre til Svinesund, dessuten langs hele BRA-veien og fra Brekkerød til Risum langs FV 22.

Gang- og sykkelveier må bygges etter prinsippene om universell utforming slik at høye kantstener og andre hindringer unngås. Gågata må beholdes bilfri og vil være en viktig del av sykkelveinettet i sentrum.

Idrett og friluftsliv

Friluftsliv er viktig for både barn og eldre, men en del av det krever tilrettelegging. Halden er både en kystkommune med en lang strandsone langs Iddefjorden og samtidig fylkets største skogkommune. Mye av tilretteleggingen gjennomføres av frivillige lag og foreninger. Til vedlikehold av lysløyper og turstier må kommunen yte tilskudd. Kommunen må derfor øke sine tilskudd til denne frivillige aktiviteten. Kommunens eiendom Ulveholtet må vernes i perioden. Både Ulveholtet og Makø må rustes opp og gjøres tilgjengelige for allmennheten og kunne brukes som leirskole for skolene. Flere slike steder må sikres / anskaffes når muligheten bys.

Byggeforbud i strandsonen må innskjerpes i tråd med reglene i den nye planloven. Det må arbeides aktivt for å sikre adgang for allmennheten langs strandsonen og få fjernet private stengsler. Kommunen må planfeste turstier- og veier når reguleringsplaner skal vedtas. Det må foretas opprydding i private brygger og lages mer konsentrerte bryggeløsninger for hytteeiere og beboere langs fjorden.

Trening med egen kroppsvekt i utendørs treningsanlegg er et lavterskel tiltak for uorganisert idrett. Dette har blitt en populær aktivitet som er en naturlig, sunn og skadeforebyggende treningsform som er allment tilgjengelig og kan plasseres hvor som helst. Apparatene i anlegget er tilrettelagt slik at alle kan utføre grunnleggende øvelser uavhengig av alder, kjønn, høyde, treningsbakgrunn og fysiske forutsetninger. Anlegget krever lite vedlikehold, er enkelt utformet, har ingen bevegelige eller løse deler og tilpasses naturen uten større inngrep. Vi ønsker å etablere utendørs treningsanlegg i sentrumsnære område i valgperioden.

Halden har et aktivt idrettsliv som i all hovedsak drives på frivillig basis. Kommunen må prioritere midler til idrettsanlegg og støtte lagenes søknader om spillemidler. Kommunen må satse mer på tiltak som fremmer folkehelsa og søke øremerkede midler til slike prosjekt.

Ved rehabilitering av Remmen svømmehall må det bygges et badeanlegg egnet for mindre barn. En ny idrettshall må bygges på skoleanlegget på Os for å sikre en best mulig driftsøkonomi.

Fornybar energi og energieffektivisering

Vannkraften er overlegen som fornybar energikilde, og produksjonen fra eksisterende anlegg kan økes betydelig ved oppgradering av turbiner og overføringsledninger. Varmepumpeteknologi, med varmekilder i berg, jord, vann eller luft, gir en betydelig innsparingseffekt, og bør stimuleres av kommunen, sammen med energi fra solfangere og solceller samt god isolering og bygging av lavenergihus. Krav bør settes i reguleringsplaner, og kommunale tilskudd bør vurderes. Teknologi som gjør at forbrukerne kan levere strøm til nettet når de produserer mer enn de bruker, bør stimuleres. Kommunale bygg må oppgraderes med sikte på energieffektivisering.

Til kommunale tjenestebiler bør det først og fremst brukes el-biler, for tyngre biler biogass-drift. Et tilstrekkelig antall ladestasjoner må etableres og fyllestasjoner for biogass og hydrogen bør også bygges ved E6 (Svingenskogen) for å betjene trafikken til og fra utlandet. Hydrogen, som bare gir rent vann som utslipp, er en miljøvennlig energibærer for fremtiden, og Halden bør bli et viktig knutepunkt på hydrogen-stamveien gjennom Europa.

Vindkraft kan være en aktuell energikilde noen steder, men ikke der anleggene kommer i konflikt med større natur- og verneinteresser. Siden energiprisen blir høy, levetiden for vindmøllene kort og støy og naturinngrep betydelige, har ingen av de siste prosjektene lansert i Halden kommune vært akseptable.

Biologisk mangfold og trusler

Halden kommune må arbeide aktivt for å sikre mangfoldet av arter i kommunen og særlig ta vare på rødlistede arter. Forvaltningen av store rovdyr må skje i samsvar med overordnede retningslinjer og et samarbeid mellom norske og svenske myndigheter. Skremselspropaganda må ikke få styre kommunens politikk. Villsvin, som nå har etablert seg i kommunen, må forvaltes som annet storvilt med fastsatte jakttider.

Iddefjorden må beskyttes mot innvandring av arter som spres med ballastvann og kan ødelegge økosystemer i fjord eller elv, derfor bør det iverksettes forbud mot utslipp av urenset ballastvann i fjorden. Aktivt fiske på rømt oppdrettslaks bør vurderes for å skjerme den verdifulle lokale villaksen mot genforurensning. Det er viktig å beholde det rike biologiske mangfoldet på og ved Svinesundtersklene, og forvaltningen må skje i samarbeid med svenske myndigheter.

Kommunale tjenester

Det må etableres et utvidet kommunalt servicetorg hvor enklere søknader og saker kan avklares direkte med brukerne. Kommunens hjemmeside må brukes som informasjonskanal på enn mye mer aktiv måte enn i dag. Kommunen må etterstrebe innkjøp av miljøsertifiserte produkter, og øke innkjøp av Fairtrade- produkter. Vi vil også jobbe for at det skal finnes vegetarisk og økologiske alternativer i alle offentlige institusjoner, virksomheter og kantiner.

Skole

Skolen på Prestebakke må bevares og det må vurderes om opptaksområdet kan utvides og om andre kommunale tjenester kan legges hit.

Ny skole på Idd må legges nær der hovedtyngden av elevene bor slik at skoleskyss mest mulig kan unngås. Skolen bør sikres tilstrekkelig utearealer uten å bruke dyrka mark.

Det må utredes om fremtidig skolestruktur skal bygge på at enhver barneskole skal ha alle trinnene 1-7. Det kan være hensiktsmessig å etablere flere mindre skoler med klassetrinnene 1-4 nærmere boligområdene ev i kombinasjon med barnehave. I stedet for utbygging av Berg, kan det etableres en 1-4 skole i Sponvika. På skolene må helsesøstertilbudet utvides.

Helse- og sosialtjenester

NAV-kontoret/ mottaket bør flyttes ut av servicetorget og til lokaler som er mer egnet for å ivareta klientenes rettssikkerhet og anonymitet.

Den sosialfaglige kompetansen bør økes på kommunalt nivå. Det er viktig å styrke arbeidet for de svake gruppene/ fattige med mer omfattende og målrettede tiltak. Satsene for sosial stønad bør økes og ligge på et verdig nivå som følger lønns- og kostnadsutviklingen ellers i samfunnet. Kommunen bør i økende grad i samarbeid med NAV bidra til og stimulere til meningsfulle og målrettede tiltak, slik at de som er avhengige av sosial stønad til livsopphold kan hjelpes inn i mer varige løsninger. Arbeidet med å implementere Bolig- og sosialprosjektet med sikte på bedre tilgang for kommunale boliger for de som trenger det, må intensiveres.

Rus/ psykiatritjenesten må styrkes, med økt lavterskeltilbud og økt samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten for å gi best mulig sammenheng i tjenestetilbudet.

Planene om frisklivssentral må videreføres. Det er et godt, forebyggende tiltak med en tilleggseffekt som gir mennesker muligheter for møtepunkter og positiv aktivisering. Innføring av «Grønn resept « i kommunen vil være en positiv konsekvens av dette.

Boliger egnet for eldre bør plasseres nær offentlig og privat service slik at flest mulig kan klare sine daglige gjøremål selv. Det må være et mål å bygge eldreboliger med lav/moderat husleie som ikke gjøres avhengig av maksimalt botilskudd.

Hjemmesykepleien må styrkes gjennom en bedre organisering og øket bruk av faste ansatte med fagkompetanse. Det styrker kvaliteten og forutsigbarheten, både for de ansatte og brukerne.

Bygging av nytt demenssenter på Bergheim støttes, og omfanget må være stort nok til å møte framtidens behov. Nedleggelse av Karrestad må ikke skjes før det nye senteret er klart.

Med økende andel eldre og pleietrengende som ikke kan pleies hjemme, selv om de ikke er demente, bør nåværende sykehjemsavdelinger, inkl. 3. avd. på Halden sykehjem, opprettholdes for videre drift. Nye sykehjemsplasser bør bygges ut flere steder i kommunen slik at eldre får plass i nærhet av familie og venner.

Kultur

I tråd med vår visjon om et mer åpent lokalsamfunn, må det legges til rette for et mangfold av kulturuttrykk, både i form av bidrag fra byens egne, og i form av å hente inn krefter utenfra. Det er viktig å vektlegge den lokale kulturarven, samtidig som vi er åpne for nye kulturuttrykk.

Det Norske Blåseensemble er en av kommunens viktigste kulturambassadører og støtten må opprettholdes. Samarbeidet med barne- og ungdomskorps videreutvikles slik at de kan få inspirasjon og kunnskaper i sitt arbeid for videre øvelser. Korpsene må sikres tilstrekkelig tilskudd til drift.

Fredriksten festning er i dag et sivilt anlegg som må bevares både som et nasjonalt historisk anlegg og arena for større kulturarrangement som vekker interesse langt utover Haldens grenser. Det har vært flere store operaoppsettinger, og en ungdomsmusikal kan bli neste, store arrangement.

Halden har tradisjonelt hatt mange innbyggere som tilhører trosretninger utenfor statskirken. Kapellet på Os er i dag ofte for lite for mange begravelser og er heller ikke nøytralt innredet. Det er behov for et livssynsnøytralt lokale hvor ulike trosretninger kan gjennomføre dåp, konfirmasjon og begravelser.

Ungdomshus – aktivitetshus.

Kultur og fysisk aktivitet er helse- og kriminalforebyggende arbeid.

Kommunen må være på utkikk etter egnede ungdomshuslokaler hvor mange aktiviteter kan samles. Konservativen forbeholdes teatermiljøet i Halden slik det tidligere har vært praktisert.

Det må utarbeides en kulturminneplan som også omhandler bygningsvern. Halden sentrum har en godt bevart empire bygningsmasse som gir byen et særpreg. Dette arkitektoniske særpreget må ivaretas ved fornyelse og utbygging av nye bydeler i sentrum i tråd med Sentrumsplanen bestemmelser. Halden historiske samlinger forvalter en stor bygningsmasse som er viktige kulturminner, mange er i dårlig stand og trenger vedlikehold.

Utvikling av kulturkvartalet

Istandsetting og bruk av Arbeidersamfunnet til kultur og ungdomsaktiviteter er en prioritert oppgave. Biblioteket er en av de viktigste kulturbærere i kommunen for alle aldersgrupper. Biblioteket i Halden skal være en sentral kulturinstitusjon i kommunen – et samlingspunkt i rolige omgivelser for barn, ungdom, studenter og eldre.

Kommunal økonomi

Det har vært et reelt underskudd i kommunens drift de siste årene. Driftsunderskuddet har vært dekket med lånefinansiering; med kassakreditt og ved å inntektsføre mottatt momsrefusjon (over 200 millioner kr akkumulert) på driftsregnskap og ikke på investeringsregnskap dvs. til å nedbetale opptatte lån. For å ha en bærekraftig økonomi og egenkapital til nødvendige nyinvesteringer, må det bringes balanse i kommunens driftsregnskap så fort som mulig. Det er derfor ikke økonomisk handlingsrom til å gjennomføre større investeringer de nærmeste årene. Det er imidlertid viktig at det foretas nødvendig vedlikehold av eksisterende bygnings- og eiendomsmasse for å hindre kostbare ny investeringer pga. dårlig vedlikehold.

Politisk organisering

Utvikling av lokalsamfunnet skal skje med bred medvirkning fra næringsliv, lag og foreninger, ungdom og engasjerte borgere. Vi vil etablere opplegg for evaluering av større kommunale prosjekter. Ved å gjennomføre mer åpne planprosesser, kan mange flere trekkes med i planprosessene. Vi vil i kommende periode utarbeide en samordnet kommuneplan som inneholder både en samfunnsdel og arealplankart. Denne planen skal trekke opp retningslinjer for kommunedel- og reguleringsplaner.

Antall politiske hovedutvalg bør reduseres og det er spesielt viktig å ha bare et hovedutvalg med ansvar for økonomi, planlegging og næringsutvikling. Utvalget må behandle økonomiplan i juni og vedta rammer for arbeidet med årsbudsjettet. Kommunen må ha et effektivt Kontrollutvalg, hvor opposisjonen har leder og flertall.

Kommunen må gjennomføre utbygging og tilrettelegging direkte i kommunal regi og ikke benytte en AS modell hvor kommunen deltar som aksjonær. Det må sørges for at kommunens administrasjon har tilstrekkelig med kompetanse / motekspertise på områder hvor kommunen er avhengig av å leie inn eksterne firma og konsulenter.

Kommunereformen

Vi stiller oss positive til en kommunesammenslåing med Aremark hvis de vil.

holt
Øivind Holt, foto Halden Arbeiderblad
IMG_1197
Vibeke Julsrud, foto Vibeke Julsrud