Ofte kan enkelt-arter få en kraftig oppblomstring fordi de er kommet til et levested der de har få naturlige fiender. Brakkvann har færre arter enn saltvann og ferskvann fordi ikke så mange arter er tilpasset vekslende saltholdighet.
Iddefjorden har brakkvann med meget lav saltholdighet i overflaten og ganske salt vann på bunnen. De mellomliggende vannmasser har vekslende saltholdighet, avhengig av vannføringen i elver og bekker og avhengig av siste innstrømming av dypvann over tersklene ved Svinesund. Vi kan finne ferskvannsfisk nær overflaten og saltvannsfisk på dypere vann. Omkring 40 fiskearter er registrert i fjorden. Økosystemet, som var nesten helt slått ut av forurensning for 30 år siden, fungerer i dag bra, men det er sårbart.
En av artene som nå representerer en trussel, er lobemanet, også kalt amerikansk kam-manet. Den er ranket som en av de verste invaderende arter og karakterisert til ”høy-risiko”-art i norsk svarteliste over fremmede arter i 2007. Arten kom til Svartehavet med ballastvann på 1980-tallet og til Det Kaspiske Hav på 1990-tallet. Den konkurrerer med planktonetende fisk om maten og spiser i tillegg egg og yngel av fisk. På 90-tallet utgjorde arten 90 % av biomassen i Svartehavet, og 90 % av den opprinnelige fiskemengden var slått ut. Fiskeredskaper og badende mennesker ble dekket til av små, klissete maneter. Manetmengden i Svartehavet ble beregnet til å være 10 ganger verdens samlede fiskefangster.
De siste årene er lobemaneten også kommet til Østersjøen og Øresund, etter alt å dømme med ballastvann. Svenske myndigheter er redde for at den skal ødelegge økosystemet og fisket i Østersjøen. De to siste somrene har den også vært vanlig i kyststrømmen på Bohuslänkysten og i Oslofjord-området. Når vi er ute og bader, ser vi den som smale klokker, lange som en tommelfinger, med et blålig skjær på ribbene. Arten hører til ribbemanetene (som sjøstikkelsbæret), og den brenner ikke når vi kolliderer med den. Den tåler en saltholdighet fra 5 til 38 promille og temperatur fra 1 til 32 grader C, så den kan greie seg i samtlige norske fjorder og kystfarvann. Imidlertid er konkurranseforholdene annerledes og fiendene flere i saltvann enn i brakkvann, så det er i brakkvannsmiljøer vi har størst grunn til å frykte arten.
En internasjonal konvensjon for å uskadeliggjøre ballastvannet er undertegnet av mange land, men enda ikke av mange nok til at den er trådd i kraft. Fortsatt er det en del land som ser slike bestemmelser som handelshindringer. Båter som fører ballastvann, skal i fremtiden ha et rensesystem som fjerner og uskadeliggjør organismene idet de pumpes inn i ballast-tankene. For å regulere utslippene inntil konvensjonen trer i kraft, har Miljøverndepartementet kommet med en særnorsk forskrift. Denne forskriften trer i kraft 1.januar 2010. Den legger opp til at urenset ballastvann skal skiftes ut langt til havs, 200 nautiske mil fra norskekysten og på minst 200 m havdyp, eventuelt i nærmere definerte utskiftingsområder. Imidlertid er det innført unntaksbestemmelser som sier at kravene ikke gjelder dersom skipet må avvike fra sin planlagte reise eller blir unødig forsinket. Ballastvann skal likevel ikke slippes ut i havner og indre farvann. Det må skiftes ut i løpet av reisen, hvis ikke dette setter sikkerheten til skip og mannskap i fare.
Fylkesmannen hadde i drifttillatelsen til BG stone ved Bakke gitt frist til 31.desember for å komme med forslag til forsvarlig behandling av ballastvannet, og utslippene av urenset ballastvann skulle opphøre 1.august 2010. Den nye forskriften griper inn i dette vedtaket og gjør at lastebåter ved Bakke fortsatt kan slippe ut vann som enten er tatt inn på vei langs svenskekysten eller i havnen de kommer fra. Dette vil de trolig fortsette med helt til steinbrudd og utskiping opphører i 1014.
Naturvernforbundet i Halden og i Østfold protesterte mot ballastvannutslippet i uttalelser til Fylkesmannen. Det gjorde også Norges Jeger-og Fiskerforbund, og svenske myndigheter ba om nærmere utredning. Halden kommune var taus om ballastvannet, men fokuserte på støy- og støvproblematikk. Fylkesmannen fulgte opp ballastvann-problemet på en forsvarlig måte, selv om vi helst hadde sett at tidsfristen for utslipp av urenset vann var 1.januar 2010. Nå er det unntaksbestemmelsene i den nye forskriften som skaper ny usikkerhet.
Det svenske Naturvårdsverket forutsetter i sin uttalelse at den nordiske miljøvernkonvensjonens regler om samråd blir fulgt i denne saken. Naturvernforbundet i Halden og Østfold har derfor skrevet et brev til svenske myndigheter for å informere om utviklingen i saken etter at den nye forskriften kom. Forhåpentligvis kan det hjelpe til med å få stoppet utslippene av det farligste ballastvannet i fjordbassenget.
Steinbruddet og pukkverket på Brække og utskipingen ved Bakke innebærer også flere andre miljøproblemer, som landskapsforandring, støy og støv og ødelagt strandlinje ved utskipningshavnen. Også disse påvirkningene har Naturvernforbundet og mange andre protestert mot, og det er vel disse uttalelsene som har fått Fylkesmannen til å forlange en velordnet avvikling innen 01.08.2014. Forutsetningen er da at terrenget i bruddet ikke skal se ut som et uryddig krater, det skal være ryddet opp og gjort miljøtiltak så sluttresultatet både i bruddet og ved stranda er akseptabelt for naboer og andre. Et problem i den forbindelse er at Halden kommune enda ikke har lagd en reguleringsplan som viser hvordan kommunen vil at terrenget skal se ut når virksomheten er avsluttet.
Miljøpartiet De Grønne i Halden støtter det viktige arbeidet Naturvernforbundet har gjort i denne saken. Vi synes det er trist at Halden Kommune ikke følger opp forurensnings- og miljøsaker på en skikkelig måte. Det er ikke bra nok når det er opp til frivillige organisasjoner å ta initiativ og følge opp miljøsaker som ligger under kommunens ansvarsområde. En farlig ballastvann-art er allerede funnet, ved Tistas utløp. Det er kinesisk ullhåndskrabbe. En hunnkrabbe med rogn ble funnet for noen år siden. Arten gyter i saltvann, men ungene søker opp i elver, der krabbene graver huler i elvebredden. Breddene kan i verste fall bli så undergravd at kaianlegg og hus sklir ut i elva. Skadene er store der krabbene har slått til i Tyskland og andre land. Krabbene er nærmest altetende. I Mandalselva er det nå slått alarm på grunn av at krabbene har slått seg ned og begynt å grave huler. Om det er blitt noen formering i Ringdalsfjorden eller Iddefjorden, vet vi foreløpig ikke, men ved fortsatt utslipp av urenset ballastvann er sjansen stor for at krabbene snart slår til også hos oss. Både i Haldenvassdraget og i Enningdalsvassdraget kan konsekvensene bli alvorlige. Både lobemanet og ullhåndskrabbe og mange andre skumle arter kan komme til Iddefjorden ved naturlige strømmer gjennom Svinesund, men sjansen for å få dem inn er størst hvis en frakter dem hit med brakkvann fra tvilsomme havner øst og vest for Danmark. Slik frakt bør nå karakteriseres som miljøkriminalitet.
For Miljøpartiet De Grønne, Hans Jan Bjerkely