I HA leser vi at grunneieren fortsatt ønsker å bygge boliger i skogen og kornåkeren rundt Brekkerøddammen. Siden fylkeskommunen krever at Halden kommune ikke gir tillatelse til utbygging i alle de områdene som grunneiere og entreprenører ønsker, er det meget gode grunner til at Brekkerøddammens omgivelser bør spares. Her gjelder det hensynet til verdifull dyrket mark, hensynet til et verdifullt, nært og mye brukt opplevelsesområde for lokalbefolkningen, og hensynet til biologisk mangfold.
Da et firma ble engasjert for å kartlegge det biologiske mangfoldet, ble feltarbeidet utført på et par dager. Storsalamander ble ansett som den mest interessante arten, siden den har gått sterkt tilbake etter som gårdsdammene har forsvunnet, og derfor er på rødlista som sterkt truet. Biologen som gjorde jobben, satte ut ruser fóret med pølsesnabber og lot rusene ligge et døgn. Ingen storsalamander ble funnet. Konklusjonen var usikkerhet om hvorvidt arten fortsatt ynglet der. Ellers ble det konstatert at mangfoldet ellers, særlig av vanninsekter, var stort.
Når kartlegging av biologisk mangfold gjøres som hastverksarbeid, er resultatet lite å stole på. Det viser tallrike eksempler flere steder i Norge. De virkelig sjeldne artene, som er så truet at de kan utløse vernetiltak, blir ofte oversett. Naturvernere går noen ganger inn og finner arter som ikke ble oppdaget, og som er helt sentrale for å vurdere verneverdiene.
Naturmangfoldloven, som kom i 2010, skal sikre at utbygging i nye områder ikke skje uten en faglig vurdering av det biologiske mangfoldet. Når utbyggere bestiller en hurtigregistrering, kan den faglige vurderingen være så ufullstendig at lovens intensjon ikke er oppfylt. Dette er et stort problem, særlig nå når fylkesmennene har fått beskjed fra Regjeringen om å ikke være så nøye.
Omkring 10. mai ble en voksen storsalamander oppdaget i en hage nær Brekkerøddammen. Den var trolig på vandring til dammen den var født i. Eggleggingen skjer i disse dager, og larvene lever i vann til de kryper på land om høsten. Salamanderne lever størstedelen av året på land, der de kryper rundt i lyng og grasmark og spiser insekter og mark. Vinteren tilbringer de frostfritt i et hull i bakken, under en trerot eller under en stein. De trenger et jaktområde på omkring 300 m rundt dammen. Utbygging ødelegger leveområdet. For storsalamander er vandring til andre egnede dammer vanskelig hvis avstanden er mer en 1 km. Småsalamanderen kan vandre lenger og kan formere seg i mindre dammer.
Siden jeg fikk beskjeden om observasjonen i mai, har jeg tatt et par turer for å observere livet i dammen. 12.juni var jeg heldig og fikk se en voksen storsalamander i tillegg til mange småsalamandre. Størrelsesforskjellen er så stor at en ikke tar feil. Det er derfor klart at Brekkerøddammen fortsatt har både små- og storsalamandre. Av andre rødlistede arter er det mulig at den også er yngledam for den vakre øyenstikkeren bred blålibelle, som er sjelden i Norge, men som jeg ofte ser i området. Om den yngler i denne dammen, kan konstateres hvis vi ser at den legger egg eller ved artsbestemming av larver. Det siste er vanskelig. Det krever ekspertise.
De nære friluftsområder er verdifulle for alle som liker å gå tur. Når gangavstanden er kort, blir området spesielt verdifullt for barnefamilier. Å ta en rast ved tjernet mens bukkeblad og vannliljer blomstrer og verdens raskeste insekter, øyenstikkerne, har det travelt med jakt, parring og egglegging, gir opplevelser for livet. Blir det boliger i skogen ved tjernet, kommer kravet fra engstelige foreldre om inngjerding. Da er denne perlen av ødelagt som turmål.
Det er sendt ut direktiver fra Staten om at dyrket mark, og spesielt kornåker, ikke skal omdisponeres til boligbygging. Dagens situasjon med bare 50% selvforsyning, bekymring for beredskap og kornlager og usikkerhet om forsyningssikkerhet i krisetider, bør få enhver kommunepolitiker til å skjønne at kornåkeren ved Brekkerøddammen fortsatt må brukes til matproduksjon.
