Egentlig et svensk uttrykk, men det passer også bra her på nordsiden av Iddefjorden. Ordfører
Edquist hevder i et innlegg i HA på fredag at hvis den framlagte reguleringsplanen på Os ikke
vedtas, så vil Haldens dårlige rykte føres videre.

Men hva menes med at Haldens har et dårlige omdømme? Etter 12 år i kommunalpolitikken og
40 års arbeidserfaring med plan og økonomisaker i Østfold, drister jeg meg til en
sammenfatning:
 Politisk innblanding i administrasjonen sitt forhåndsarbeid med plan- og utbyggingssaker.
 Saker presses gjennom uten hensyn til andres tungtveiende synspunkter og innspill.

Videre karakteriserer Edquist de som ønsker å bevare den nåværende skolebygningen, som
motstandere av utbygging på Os. Vi er ikke mot bygging av hall og ny skole, men ønsker en
enda bedre skoleløsning og lavere kostnader ved å rehabilitere enn å bygge alt nytt. I følge
rådmannens notat, omtalt i HA for noen uker siden, er det kr 10 000 lavere kostnad pr m2 ved å
rehabilitere, og da er ikke klimakostnaden ved rivning tatt med.

Som politiker for MDG, har jeg gjennom 10 år argumentert for at en storhall skal plasseres i
sentrum. En plassering på Os vil gi flest folk kortest vei hjemmefra og mulighet til å gå eller sykle
til hallen; en lokalisering som reduserer behov for biltransport. En storhall på Remmen eller ved
Femsjøen vil medføre mye mer biltransport. Å satse på en arena på Os utelukker ikke at
kommunalt tilskudd bør gis til en hall i Tistedalen, men det blir til en bydelshall, akkurat som
Hjortsberghallen skal vedlikeholdes og være hallen på Brødløs.
I tillegg til å få bygget en stor arena på Os, er jeg og mange andre opptatt at vi bygger en best
mulig skole, med tilstrekkelig store ute- og inne arealer. At bare nybygde lokaler gir en god
skole, er vel neppe dokumentert eller bevist. Kongeveien er et helt nytt bygg, men går driften
der bare på skinner eller er det en del andre forhold som også må fungere godt?
Fylkeskommunen har vært involvert flere ganger i planprosessen:
Ved varsel om oppstart av planarbeid konkluderte Fylkeskonservatoren med at både
eksisterende Os skole og Os Allé markeres som Hensynssone 570 Bevaring av kulturmiljø og
gis egne bestemmelser.

Fylkeskommunen har videre lagt ned innsigelse mot forslag til reguleringsplan som har
vært ute på høring, basert på det ikke er tilstrekkelige utearealer.
Som tidligere omtalt i HA, har kommunens planavdeling i notat ( datert 26.06) påpekt at
det foreliggende planutkast må bearbeides ytterligere, særlig med hensyn til utearealer og
infrastruktur.

En løsning på plassproblemet kan være å se på områder utenfor planområdet.
Bruke Schultzedalen som uteområde, kan gjøres ved å legge om nedre del av Hannibal
Sehestedsgate, kjøpe og rive Betel og deretter bygge en lav bru opp til krysset med vei 22 og 21.
Hvis elever kan gå under brua opp i friområdet uten å krysse trafikkert gate, vil skolen få et
utvidet og godkjent uteareal.
Med en slik løsning blir det dessuten mulig å bygge 4-armet rundkjøring i krysset 21/22, som vil
gi en bedre trafikkavvikling til Os området. En bedre trafikkavvikling i Håkon VIIs vei er en
uavklart sak Halden har hatt med fylket i mange år og hvor fylket som vegeier vil måtte bidra
med penger.

 

Andre grep som bør vurderes: Kan basishallen ligge et annet sted? Kan Familiens Hus kjøpes
og brukes til skole?

I denne saken er kommunen både tiltakshaver (utbygger) og planmyndighet. For å få en uhildet
vurdering av alle innspill, er det viktig med et klart skille mellom de avdelingene som har hvert
sitt ansvar, selv om de alle er en del av rådmannens administrasjon.
Det er eiendomsavdelingen som fungerer som tiltakshaver. Derfor må planavdelingen sikres tid
til å gjøre sin jobb som planmyndighet. Når kommunen er utbygger, må rådmannen være særlig
aktsom i forhold til at ansatte ikke har dobbeltroller; bukken og havresekken
Det er ikke snakk om at planprosessen skal stoppes og at det skal brukes 3-4 år med dyre
utredninger som Edquist skriver i sitt innlegg. Saken dreier seg om å bearbeide forslaget til
reguleringsplan i forhold til de innspill og innsigelser som har kommet. Det skjer ofte at en
reguleringsplan må omarbeides, og hvis endringene anses som vesentlig, legges planen ut på ny
høring i 6 uker. Vi snakker 3-4 måneder og ikke år.

Skal saken kjøres gjennom i Kommunestyret 23 august, har man ikke hatt tid til å bearbeide
foreliggende planforslag godt nok. Da tar man ikke hensyn til vurderingene til kommunens egen
planavdeling, fylkeskommunens innspill neglisjeres og innspill fra innbyggere legges bare ved
saken uten inngående vurdering.
Et slikt hastverk er ikke et tegn på samarbeidsvilje og vil neppe gi Kommunen et bedre
omdømme i fylkeskommunen.
Satt på spissen så er den eneste forskjellen i ”sovjetstaten” at Ap er skiftet ut med H.

Øivind Holt
MDG