Demokrati og Reguleringsplan for Os skole og idrettshall.

Hvordan foregår en reguleringsplanprosess.

1. Planoppstart annonseres og merknader kan sendes inn i løpet av 6 uker.
2. Planforslag utarbeides og sendes til 1. gangs behandling i kommunens planutvalg .
3. Forslaget vedtas lagt ut til offentlig ettersyn  i 6 uker (ev returneres til forslagstiller).
4. Offentlige myndigheter kan legge ned innsigelse, må løses før plan kan sluttbehandles.

Andre innkomne innspill bearbeides.

1. Planutvalget foretar 2. gangs behandling av forslag og innstiller til Kommunestyret
2. Først når reguleringsplanen er endelig vedtatt,  kan det søkes om byggetillatelse.

Planutvalg har nå behandlet framlagt reguleringsplan på Os for 2. gang. Flertallet innstiller på at planen kan egen godkjennes av Kommunestyret på tirsdag.  Kommunestyret har to valg:

1. Godkjenne framlagte forslag
2. Sende planen tilbake for bearbeiding , med føringer for hvilke endringer som må gjøres.

Kommunestyret kan ikke foreta endringer i planforslaget (bortsett fra mindre justeringer).  Dersom forslaget sendes tilbake og det foretas mer vesentlig endringer, legges forslaget ut til ny offentlig høring  (trinn 3).  Dersom planområdet må endres, går man tilbake til trinn 1).

Høringstiden for trinn 1) og 3)  er tilsammen 3 måneder. Den første 6 ukers perioden kan imidlertid benyttes til å bearbeide planforslaget. Totalt kan det påregnes 5-6 måneder til behandling av en plan.

At arealplaner må bearbeides etter en offentlig høring, er ganske vanlig. At berørte parter og innbyggerne kan få uttale seg er et viktig element både for å få bedre innspill og sikre forankring blant folk. Dette er viktig for lokaldemokratiet. En bearbeiding av planer vil  gi et bedre grunnlag for prosjektering , sparer anleggstid samt reduserer den økonomiske risikoen.

Ordfører Edquist og fylkestingspolitiker for Ap, Inger Christine Torp,  har hevdet at prosjektet vil bli forsinket i flere år hvis de ikke vedtas nå. Dette er helt grepet ut av lufta og indikerer at de ikke forstår hvordan en planprosess gjennomføres.

Det har også vært flere innlegg i HA om at det er udemokratisk at nåværende Kommunestyre / planutvalg behandler planen. Begge organ har en legitim rett til å behandle planen, men det  udemokratiske er at verken rådmann eller flertallet er villig til å vurdere de innspill som har kommet gjennom høringsprosessen.  Det er ganske unikt at det kommer over 40 innspill fra innbyggere og organisasjoner i byen til en reguleringsplan.  Formålet med planlovens bestemmelser om medvirkning,  er å sikre lokalt engasjement.

Eksempel på en dårlig vurdering i planforslaget:

Ringstad eiendom som eier Bårdsen bygget (Familiens Hus)  sier i sin uttalelse:

at tomten forringes såpass at erstatning eller innløsning må vurderes.

Rådmannens kommentar:

Endringer skjer i et bysentrum, og det må forventes at bruksområder endres og naboeiendommer utvikles. Prosesser skjer i hht plan og bygningsloven.

Eiendommen ligger innenfor planområdet og har en parkeringsplass på nesten 2 dekar som ligger ved siden av den foreslåtte ringveien  inne på skoletomta og kan brukes som uteareal!

Hvorfor har ikke rådmannen vurdert innløsning av eiendommen slik eier tar opp, i stedet for en generell avvisning!?  Når kommunens leieavtale med Ringstad utløper om et års tid, vil byggets verdi bli vesentlig redusert.

Tilsvarende  mangler det vurdering av området ved Betel og miljøstasjonen. Her er det 4 dekar som kan disponeres til uteareal, samtidig kan Hannibal Sehestedsgate omreguleres for på sikt å få en bedre trafikkløsning mellom Os og Fv 22.  Vedlagte skisse viser mulighetene.

For å løse de største svakhetene ved planforslaget, fremmet jeg et alternativt forslag  i planutvalget hvor disse arealdisponeringsgrepene foreslås innarbeidet i planen. Forslaget innebærer at man bygger både barneskole (ved å rehabilitere) og idrettsarena, uteareal dobles, bedre trafikkløsninger  og bedre tid til å bearbeide foreliggende forslag og få redusert usikkerhet knyttet til selve byggeprosessen.  Det vil øke utearealet med 10m2 pr elev ( med 600 elever).  I stedet for 12 m2, blir det 22 m2. Beholdes ungdomskolen på Rødsberg, vil disse arealene på bakkenivå erstatte mye av de takarealene som er foreslått brukt av ungdomskolen. Forslaget vil kunne redusere investeringskostnadene; det er billigere å rehabilitere (10 000 kr / m2).

En hovedsvakhet er at rådmannen ikke har vurdert begge parallell oppdragene (med og uten riving) for å finne bedre løsninger og få ned kostnadene. Fortsatt er en rekke forhold uavklart i forslaget knyttet til universell utforming, luftkvalitet, trafikksikkerhet, kulturhistorisk vurdering.

Kommunen er i saken både byggherre / tiltakshaver og planmyndighet.  Det er viktig i saker hvor  kommunen selv er byggherre, å sikre en uavhengig planfaglig vurdering av planutkast på samme måte som overfor ikke kommunale tiltakshavere. Kommunens planavdeling har påpekt en rekke svakheter ved det foreliggende planutkast og anbefaler at planutkastet bearbeides videre.  At Rådmannen helt ser bort i fra de vurderinger som gjøres av planavdelingen, er ytterst bekymringsfullt. Det samme gjelder Fylkeskommunens behandling, hvor Fylkesutvalget har trukket innsigelsen vedrørende for lite uteareal og gått imot Fylkesrådmannens anbefaling.

Jeg spør:

• Hvorfor skal  et dårlig planforslag knyttet til en av de største utbyggingene i byen, forseres på grunn av et valg?
• Hvorfor skal elevene på Os få for små utearealer, når arealet enkelt kan fordobles?
• Kan vi i framtiden stole på at H, V og Ap vil sikre lokaldemokratiet ved at innbyggerne gis innflytelse gjennom åpne høringsprosesser eller skal de fortsatt ignoreres?
• Hvorfor motarbeider AP lærernes forhandlingsrett ved å  støtte forslag om differensierte friminutt og vanskeliggjøre stordriftsfordeler ved dårlig utnyttelse av spesialrom?