Grunngitt spørsmål fra Øivind Holt  (MDG) vedrørende kunstgressbaner

Det er en tydelig utvikling de siste årene at gress eller grusdekke på fotballbaner byttes ut med kunstgress, også i Halden. Og flere skal det bli. Norge er et av de landene i verden med flest kunst-gressbaner per innbygger. Det har vært en markant økning i antall baner de siste 10-20 åra. Kunstgress er lettere å vedlikeholde enn gressbaner og bedre med tanke på underlag og hvordan ballen spretter.

Imidlertid ser det ut som om kunstgress har sin pris. Som fyll i «gresset» på kunstgressbaner brukes i stor grad gummigranulater, som oftest oppmalte bildekk. Disse inneholder miljøgifter som PCB, PSAH, ftalater og alkylfenoler, stoffer vi ellers i samfunnet prøver å begrense spredningen av.

Alle foreldre til fotballglade barn kjenner problemet med granulater som «rømmer» fra banen, og havner i vaskemaskin, på barnerom og til og med i maten. Hvor stort omfanget av denne «rømmingen» er, blir først klart når forskning viser at en gjennomsnittlig bane mister 1 tonn granulater i året! Erfaring fra Drammen viser at man bare klarer å samle opp ca 1/3 av granulatene som blir borte fra banene. Bare Drammen kommune har etterfylt 41 tonn granulat i 2015 (Gulskogen, Konnerud, Åssiden bane).

Granulatene havner ikke bare hjemme hos den enkelte fotballspiller, men også gjennom avrenning til vassdrag. Miljødirektoratet gjør på sine nettsider oppmerksom på at lekkasje av miljøgifter fra bilgummigranulat på utendørsbaner, kan medføre en miljørisiko lokalt. Kunstgress er en mulig stor kilde til at mikroplast og gummi fra kunstgressbaner går rett i naturen som ukontrollert miljøutslipp.

Trondheim  kommune tar nå prøver systematisk av grunnen under nyanlagte parker for å dokumentere hvor store menger miljøgifter som lekker ut i grunnen fra gummien. I Os kommune måtte en kunstgressbane på Søfteland utarbeide nye rutiner for snørydding på grunn av for stor avrenning til omliggende vassdrag. Granulatene bidrar til å øke andelen mikroplast i hav og vassdrag, noe vi vet er et økende miljøproblem.

Også for enkeltindividet kan granulatene muligvis innebære en helserisiko. Problemstillingen om hvorvidt det er trygt for barn og unge å spille på denne type baner, har også blitt aktualisert siste tiden. I USA og Storbritannia ønsker myndighetene å sette i gang gransking etter at det har vært reist spørsmål om økt kreftforekomst hos barn og unge som spiller mye på kunstgress. Her hjemme har også fotballspillernes interesseforening, NISO, nylig anmodet om at man får en nasjonal granskning av om fotballspillere som spiller mye på kunstgress, har høyere kreftrisiko.

Det er i gang forsøk med å  bruke andre materialer, bl.a  basert på kork, som granulat og fyllmasse.

I Halden finner vi kunstgressbane ved TTIF’s anlegg nær Femsjøen som er råvannskilde for kommunen. Berg IL sin bane ligger inntil Unnebergbekken med kort vei ned til fjorden. Bekken er gytebekk for ørret.

Spørsmål til ordfører:

1. Er det i dag noen effektiv beskyttelse mot avrenning av granulater til vassdrag i kommunen?
2. Vil ordfører ta initiativ til at det utarbeides en handlingsplan for å forhindre avrenning av granulater til vassdrag?
3. Har kommunen gjort en helsefaglig vurdering om det er økt helserisiko for barn og unge som spiller på kunstgressmatter?
4. Vil ordfører ta initiativ til at det i kommunen tas i bruk miljøvennlig granulat (ikke av gamle bildekk) i nye kunstgressbaner, kunstgressbaner som bytter til nytt kunstgress, og baner som skal få nytt fyll.