Innlegget består av to deler.
DEL 1:

Kommuneplaner det høyeste nivået av kommunale planer og arbeidet med kommuneplanens arealdel bygger på føringene i kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel, som rullerte i 2018, er en plan som setter noen hovedmål for hvordan kommunen skal utvikle seg. Hovedmålet i gjeldene samfunnsdel er å øke sysselsettingsgraden. Andre delmål er klima, bærekraftig arealpolitikk, jordvern, levekårsforbedringer, bedre folkehelseprofilen, integrering, legge til rette for næringslivet, vekst i trafikk skal skje gjennom at flere går, sykler eller bruker kollektivt og bevare Halden som en historisk by. Det er med andre ord mange og konfliktfylte mål i samfunnsdelen som skal legge føringer for arealdelen.

De overordnede rammene i arealplanen er at Halden har en kvote inntil 4 kvadratkilometer som kan bygges ut innen 2050. 3,6 kvadratkilometer ble lagt inn i arealplanen i 2011 og det betyr at det er mulig å legge inn ytterligere 0,4 kvadratkilometer i den nye arealplanen i tillegg kan områder omdisponeres. Halden har allerede ca 15 som er bebygd og det er ikke et mål i seg selv å bygge ned mest mulig. Målet er å utvikle et samfunn til det beste for innbyggerne.

Kommunen, regionen og nasjonen har også forskjellige mål og føringer for utbygging. En av de tydeligste føringene, som nevnes i mange planer på alle politiske nivåer, er økt fortetting og å satsning på sentrumsutvikling. Jordvern er en annen føring som er viktige i dag enn i 2011. Naturvern, randsoner, biologisk mangfold og strandsone er andre føringer det i dag nevnes i mange planer, det snakkes mye om, men som politikere har en tendens til å ignorere når det gjelder. Folkehelse er også et stadig viktigere mål som skal vektlegges i alt kommunen gjør. Næringsutvikling er like viktig som tidligere, men det kan være at arealene som trengs i dag er noe annerledes enn det man så for seg i 2011. Det er med andre ord mange forhold som skal vurderes og hvilke hensyn som ble vektlagt når forrige arealplan rullerte har forandret seg. Samtidig er det helt vesentlig å se på demografien og forventet befolkningsutvikling når man skal lage en arealplan.

Det er flere forhold som er helt vesentlig å være bevisst når man skal snakke om ny arealplan i Halden. Det første er at prognosene sier at Halden skal vokse til ca 35 500 innbyggere innen 2040. I 2040 vil det være rundt 1 500 flere enn i dag under 67 år og i overkant av 3 000 flere over 67 år. Det andre er at Halden har, i forhold til tilsvarende byer, veldig mange eneboliger og få leiligheter.

Eldrebølgen begynner for alvor om 4 år og innen 2040 vil de over 67 år stå for 2/3 av befolkningsveksten i Halden. Mange av de eldre bor i dag i eneboliger og mange av de ønsker nok å kjøpe seg noe mindre om gjerne ligger sentralt. I dag er utfordringen at det er mange eneboliger og få leiligheter på markedet i Halden. Det skaper den problemstillingen at det er billigere å kjøpe seg hus enn å kjøpe seg leilighet. Mange som ønsker å flytte i leilighet kan ikke siden det er for dyrt og fordi det er for få leiligheter på markedet. Med dette som utgangspunkt er det tydelig at Halden trenger å begrense (stoppe) utbygging av nye boligfelt og satse 100% på fortetting.

En satsning på fortetting, sentrum og leiligheter er også avgjørende for helsebudsjettet når eldrebølgen er her. Kommunedirektøren for helse er tydelig på at vi må legge til rette for at flest mulig kan bo hjemme så lenge som mulig. Ved å utvikle sentrum, med leiligheter folk flest har råd til, vil mange eldre kunne bo hjemme lenger uten å bli isolert. Bor de sentralt vil det være lettere å komme til forskjellige møteplasser, butikker, fastlegen eller andre tilbud sentrum by på. Det vil være med på å øke livskvaliteten for de det gjelder, gamle som unge.

Det satses også mye på sentrumsutvikling gjennom ny skole på Os, idrettsarena med basishall og nye storsenteret med alle sine tilbud for å nevne noe. Disse grepene, kombinert med å legge mer til rette for mennesker i byen, vil med all sannsynlighet føre til at mange yngre også vil bli boende i byen. Med trygge gangveier, trygge sykkelveier, lekeplasser og flere møteplasser vil mange trekke mot byen. Det er erfaringen fra andre byer og i dag tørr jeg påstå at flere unge og ferdigutdannede i etableringsfasen velger bort Halden siden vi i dag mangler de kvaliteten nevnt over. Dette er det derimot greit å gjøre noe med, men da må man satse på sentrumsutvikling i arealplanen.

Håper dette redegjør for noen av de vurderingene MDG gjør i arbeidet med arealplanen og hvordan vi ønsker Halden skal utvikle seg. Vi ønsker å skape et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse.

DEL 2:

I forrige innlegg forklarte jeg hva arealplanen og redegjorde for noen mål og
føringer alle må forholde seg til når man skal vurdere hva som skal være i
arealplanen. I tillegg skrev jeg om demografi og antall eneboliger/leiligheter
i Halden og hvordan vi i MDG mener de faktorene bør påvirke arealplanen. I
dette innlegg vil jeg skrive om at kommunens samfunnsdel sier at vekst i
trafikk skal skje gjennom flere gående, syklende og økt bruk av kollektiv
transport og at kommunen skal legge 1,5 graders målet til grunn for alt
arbeidet som gjøres i kommunen.

Kommunens samfunnsdel sier at all vekst i transport skal skje gjennom
gående, syklende og bruk av kollektiv. Skal det skje må utviklingen legge til
rette for at det er et alternativ. Hvor mange av de som bygger på Fagerholt,
Ystehede, Brattås eller på Hovsfjellet går, sykler eller bruker kollektivt?
Svært få av den enkle grunn at det er litt langt fra sentrum til å gå, det går
knapt buss og det er ikke tilrettelagt for å sykle. For at det målet i
kommunes samfunnsdel skal oppfylles må utbygging skje nærme nok
sentrum til at folk kan gå, det må tilrettelegges for gode og trygge
sykkelveier og det må gå busser ofte i tillegg til at avstanden til busstoppet
ikke kan være for langt unna. Dette oppnår vi ikke uten at kommunen aktiv
er med på byutviklingen med tanke på hva som skal bygges og når. Her er
MDG av den bestemte oppfatningen at politikere skal se langsiktige mål og
ta mange samfunnshensyn til vurdering før man lar utbyggere bygge ned
naturen, matjorda og nærskogene våre. Politikere skal ikke la seg presse av
særinteresser som ønsker å bygge steder som ikke samsvarer med de
mange samfunnshensyn som skaper gode steder å leve.

Det siste punktet gjelder 1,5 graders målet og den pågående
masseutryddelsen av livet på jorden som vi mennesker er ansvarlige for.
Forskere, FN og EU for å nevne noen er tydelige på at klima- og naturkrisen
er mye mer alvorlig og like viktig å bekjempe som Covid-19. For å møte
klima- og naturkrise er det viktig at man spør seg selv hva som er viktig. Jeg
antar det fleste vil svare at velferd er viktig. I velferd legger jeg fysisk,
psykisk og økonomisk trygghet, god helse, utdanning, venner, familie og
interesser. Mitt argument er at i Norge er velstanden (økonomisk kjøpekraft
og materielle verdier) mer enn høy nok (den kan fordeles bedre). Det vi
trenger mer av i Norge er velferd. For å nå 1,5 graders målet og stoppe den
menneskeskapte masseutryddelsen av liv er det helt vesentlig at vi
fokuserer mye mer på hva som bidrar til økt velferd der vi bor. Velferden til
de mange er så mye viktigere enn velstanden til de få som får en kortsiktig
gevinst av å bygge ned natur. Kommunen har forpliktet seg til å legge 1,5
graders målet til grunn for alt den gjør og da kan man ikke satse på å bygge
ned i utkanten av byen, men man må satse på utvikling av allerede bebygde
områder. Målet må være å bruke minst mulig av kvoten på maks 4 innen
2050. I tillegg er det helt vesentlig at arealplanen har
rekkefølgebestemmelser på hvilken områder som kan bygges ut. Det er den
eneste måten å sikre en byutvikling på som bidrar til å løse natur- og
klimakrisen og ikke øke den. Det viktigste vi kan gjøre er å begynne med
oss selv og vårt lokalsamfunn.

Jeg antar at leseren har tolket disse innleggene i retning av at MDG mener
at det er helt vesentlig av hensyn til kommunens økonomi, folkehelse, eldre,

klima og naturen arealplanen satser på sentrumsutvikling og stopper
nedbygging i utkanten. Vi ønsker å ta vare på matjorden og nærskogen.

Skrevet av Johan Johansen, gruppeleder De Grønne i Halden