Halden og klimaendringene
18. august 2019: Hans Jan Bjerkely skriver her at utsatte klimatiltak er et hovedproblem i politikken, både i Halden og i Norge.
18. august 2019: Hans Jan Bjerkely skriver her at utsatte klimatiltak er et hovedproblem i politikken, både i Halden og i Norge.
Menneskeskapte klimaendringer er globale. De gjelder i Halden som i resten av verden. Vi kan ikke melde oss ut av klimakrisen, selv om ordføreren prøver. Konsekvensene kan bli større enkelte andre steder. Likevel kan vi ikke la være å sette inn tiltak i Halden. Vi må både gjøre det riktige i vår kommune og bidra i den store dugnaden for å få ned utslippene av klimagasser. Ungdommen har skjønt at det haster. Vi håper at et nytt kommunestyre etter valget også vil skjønne det.
Kommunestyret vedtok å starte opp arbeidet med klimaplan og klimaregnskap, men det har til nå ikke vært noen vilje hos H, V, KrF eller Ap til å få utredet klimakonsekvensene av riving, bortkjøring, deponering og nybygg når det gjelder Os skole. De aner ikke hvor stort klima-avtrykket blir, de vet ikke hvor mange år kommunen må kjøre utslippsfrie biler for å oppveie dette rivingsprosjektet. Kommunen får skryt for flere positive klimatiltak. Det negative i klimaregnskapet, og konsekvenser av egne hastverksvedtak, vil man ikke diskutere.
Regjeringens klimapolitikk er ikke noe bedre. Det loves store utslippsreduksjoner stadig lengre fram i tid, mens virkeligheten er at utslippene heller øker enn minker. Norge er stadig på etterskudd. Gode tiltak når det gjelder biler og ferger hjelper lite så lenge andre utslipp fortsetter å øke. Mye er luksusforbruk som kan reduseres uten at det går ut over livskvaliteten. Mye er knyttet til oljevirksomheten, der regjeringen åpnet for 90 nye konsesjoner mens skoleelevene gikk i tog for klimaet. Det planlegges for 40-50 års fortsatt oljeproduksjon. FN´s klimamål innebærer at det som ikke er funnet til nå, bør bli liggende. Norge subsidierer en virksomhet som ikke er bærekraftig, som kanskje blir stoppet av EU om 20 år.
En ny klimarapport får kommunen til å ta høyde for økt nedbør og mer flom. Derfor vurderes det å øke kotehøyden for nybygg fra 2,2 til 2,5 m. Dette har vi i MDG sagt fra om i 20-30 år. Vi mente at Tistasenteret ble lagt for lavt, siden store deler av Høvleriområdet blir liggende under vann når kraftig nedbør kommer samtidig med sterk pålandsvind og springflo. Også Tyska og Hollenderen og store deler av sydsiden blir oversvømmet. Mange bygg får problemer hvis ikke tiltak settes inn, noen må fraflyttes. Vi har i flere tiår sagt at laveste byggehøyde i Halden bør være 2,5 eller 3 m, som i flere andre kystbyer. Våtere og villere klima gjør at flommene blir større. I tillegg kommer effekten av framtidig havstigning etter som havet blir varmere og isbreer smelter.
Kraftigere flommer gir grunner til å åpne bekkeløp som er blitt lagt i rør. Vi foreslår at Remmenbekken åpnes med steinsatte kanter ved renseanlegget. Da kan også sjøørreten lettere komme opp i bekken og gyte. Dette er også et ledd i å gjøre Remmendalen attraktiv med oppgradert tursti til Odde bro. Åpning av Osbekken kan også gjøres, men da må Os-utbyggingen ta høyde for det.
Tendensen til å ignorere eller utsette klimatiltak er et hovedproblem i politikken, både i Halden og i Norge. Byrådet i Oslo, med sterkt MDG-innslag, gjør nå en stor innsats for å snu utviklingen. Vi håper på en tilsvarende aktiv klimapolitikk i Halden. Vi unner ikke våre barn og barnebarn konsekvensene av det klimaet vi får hvis vi ikke gjør noe som monner. Unge velgere og andre miljøbevisste kan stole på MDG. Jo større kommunestyregruppe vi får, jo mer kan vi presse andre partier i klimavennlig retning.
Hans Jan Bjerkely, Miljøpartiet De Grønne Halden