Ordfører Edquist tar i et innlegg 24.07 til ordet for en debatt om utvikling av Halden Sentrum og
hevder det haster fordi folketallet i 1 kvartal gikk ned.

Debatten om utvikling av Halden, både
sentrum og resten av kommunen har pågått en stund. Både i HA og i kommunale fora.
Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i fjor høst og her anslås rammer for framtidig
utvikling fram mot 2040. Nesten hele veksten i folketall vil komme i aldersgruppa 67+. Antall
barn og unge vil være ganske stabilt, dagens skolekapasitet vil dekke behovet i mange år.
Boligbehovet vil dreies fra enebolig til leiligheter.
Negativt fødselsoverskudd er ikke noe nytt og spesielt for Halden. Det er en situasjon man i
stadig større grad står ovenfor i større deler av Europa. Det var innvandring som skapte
befolkningsvekst i Norge i senere år, den har nå avtatt. Som utkant i Viken bli neppe situasjonen
bedre.

Arbeidet med Kommuneplanens arealdel, hvor det blant skal angis framtidige utbyggings-
områder og bestemmelser for bebyggelse, ble satt i gang i fjor høst. Viktige temaer var blant
annet fortettings strategi for byområdet utenom sentrum, bedre mulighet for spredt
boligbygging i angitte områder utenfor byområdet.
Det kom inn mange innspill som ble behandlet i styringsgruppa (bestående av 5 politikere – 2 H,
KrF, Ap og MDG). I mars var arbeidet kommet så langt at et utkast kunne legges ut til offentlig
ettersyn innen påske. Dette vil vært et omfattende debattgrunnlag inn mot valget.
Men så orket ikke Høyre å lede denne prosessen lenger og ordfører satt opp en sak i
Formannskapet (28. Mars) om å stoppe prosessen. I Kommunestyret (11 april – sak 38) ble det
vedtatt et forslag om at planarbeidet skulle utsettes til etter valget og at styringsgruppa skulle
oppløses. Forslaget ble støttet av posisjonen pluss PP og FrP. Fra MDG fremmet vi forslag om
arbeidet skulle fortsette og planforslag skulle legges ut til høring (fikk 12 stemmer)
Konklusjonen er at ordfører og posisjon ikke vil ha noen politisk debatt om utbygging og
utvikling av kommunen. Vedtaket innebærer at det er rådmannen som skal utarbeide den
mest overordnede planen i kommunen uten medvirkning fra politikere og innbyggere. Å vedta
et fiks ferdig plandokument skaper neppe mye debatt.

Ordfører (og posisjonen) vil heller ikke ha områderegulering; verken på Os eller på Grønland.
Områderegulering er en litt mer grovmasket plan enn en reguleringsplan og tar sikte på å finne
gode trafikkmønstre, avklare bebygde områder, grøntområder mm i et litt større område
sammenhengende område. Inneholder litt mer politikk enn reguleringsplanen.
Det er kommunen som dekker kostnaden ved en områderegulering, mens utbygger betaler
detaljregulering. Kommunens ledelse synes øyensynlig det er viktigere å bruke ressurser på
konsert med Robert Plant enn på å løse planoppgaver.
I debatten om Os henvises det ofte til Sentrumsplanen, som imidlertid er en kommune-delplan
og ikke detaljert nok for utbygging. Viktige elementer i Sentrumsplanen er angivelse av områder
/ bygninger med ulik vernegrad og at en større del av sentrumsområdet er blitt gitt betegnelsen
sentrumsformål. En fordel for gårdeiere som slipper å søke om formålsendring (f.eks fra handel
til bolig). Planen legger opp til at det ikke er nødvendig med regulering av enkelteiendommer
ved mindre utbygginger, så lenge man holder seg innenfor bestemmelsene for kvartalet.
Sentrumsplanen er derimot ikke en utbyggingsplan som angir utforming og framdrift av mulige
utbyggingsprosjekter.

Området på Grønland består av 4 eiendommer med svært ulikt preg, fra industri til varehandel.
Prosjektet Grønland Brygge er et stort utbyggingsprosjekt med 46 leiligheter. Et hvilket som
helst annet utbyggingsprosjekt med så mange bo enheter, ville kreve regulering. Utbygger har
derimot søkt dispensasjon fra bestemmelse om takhøyde (18m) flere ganger (det begynte med
26m og siste gang med 20m ). Hver gang har saken blitt trukket. Utbyggingen er så stor at det vil
ha betydelig innvirkning på omgivelsene; visuelt mot Festningen, langs Tista og trafikkmessig.

MDG har fremmet forslag om at hele området bør område-reguleres, slik at en framtidig
utbygging av hele området kan sees i sammenheng. Å gi én utbygger dispensasjon til en så stor
storstilt utbygging, vil kunne gå på bekostning av de øvrige naboeiendommene. Skal de også få
bygge høyere enn vedtatt maksimal gesimshøyde? Kan tomta COOP leier av kommunen utnyttes
bedre, ved å bygge flere etasjer, er et annet interessant spørsmål.
Høyre ønsker ofte å innvilge slike dispensasjoner i stedet for å kreve reguleringsplan. Det ble for
eksempel gjort ute på Svingen skogen, hvor alle nå kan se hvor høyt opp en 60m bygning rager
over kulturlandskapet.

Dette er det samme opplegget som AP sto for før 2011; planer var til kun utvortes bruk.
Utbygging ble gjennomført som enkeltsaker, hvor utbygger kunne drive påvirkning av politikere
direkte og ikke gjennom åpne prosesser.
MDG har også foreslått at det skal gjennomføres en områderegulering for et større område på
Os, slik at trafikkløsninger langs Håkon VII vei, område for svømmehall, arealutnyttelsen mot
Rødsberg inklusiv Esso-tomta avklares. Et hovedproblem med den gjennomførte regulering, er
at regulert område er for snevert.

Det gledelige er at saken skaper engasjement, det har kommet uvanlig mange innspill fra enkelt
personer og fagmiljøer i byen ved siden av de ordinære instanser som fylke og regionale etater.
En hoved forutsetning når det legges opp til medvirkning, er at både kommunens politikere og
administrasjon tar innspill på alvor og ikke bare avfeier dem. Det blir derfor spennende å se
om alle innspill om Os gis en grundig vurdering i tråd med planlovens krav om medvirkning
eller om folkets røst bare behandles summarisk. Hvis ordfører virkelig ønsker andre
synspunkter velkommen, hvorfor stopper han da kommuneplanprosessen, støtter at
konsekvensutredning om Os hoppes det over?

Min fødselsattest viser at jeg helt sikkert hører med i den seniorklubb som redaktør Kjøge
karakteriserer som brølende bakstreversk.
Men jeg har alltid vært veldig tydelig på at vi ønsker utbygging etter plan for å sikre åpenhet og
medvirkning fra naboer og byens innbyggere, både ungdom og andre som ikke tilhører
redaktørens seniorklubb. Påvirkning i de lukkede rom involverer neppe mange.

Omdømmebygging er viktig for at Halden skal bli en mer attraktiv tilflyttingskommune, da må vi
unngå planløse tilstander og prøve å begrave et gammelt og dårlig rykte.

Øivind Holt
MDG