Øivind Holt, MDG Halden

Forslag til høringsuttalelse fra Halden Kommune:

Halden kommune gir sin fulle støtte til arbeidet med å få vedtatt en klimalov.

Det er viktig å få definert hvor store nasjonale klimagassutslipp Norge skal ha i 2050 for å bli et lavutslippssamfunn i tråd med Parisavtalen og at Stortinget vedtar et tak for hvor mye klimagasser Norge kan slippe ut de neste 12 årene.

Regjeringen bør lage en handlingsplan som viser hvordan klimamålene kan nås og hvordan ansvaret fordeles på de ulike delene av samfunnet som kommuner og fylker. Statsbudsjettet bør inneholde en oversikt over hvordan budsjettet påvirker klima og hva regjeringen vil gjøre for å nå klimamålene, herunder incentiver og tilskudd som stimulerer til en effektiv klimapolitikk på lokalt nivå.

Halden kommune har startet arbeidet med revidering av kommuneplanen; hvor både arbeidet med å redusere klimautslipp, få til effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging samt lokale klimatilpassing vil stå sentralt.  Kommunen vil deretter i løpet av 2017- 2018 oppdatere og rullere kommunedelplan for Klima og energi.

Kommunale tiltak for å nå målet om et lavutslippssamfunn, energieffektivisering og klimatilpasning, vil rapporteres i årsmelding og planlagt tiltak vil framgå av budsjett og økonomiplan.

Bakgrunn

Stortinget fattet 24 mars 2015 følgende vedtak:

1. Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag for Stortinget hvor de nasjonale utslippsmålene i 2030 og 2050 fastsettes. Lovforslaget skal regulere hensiktsmessige rapporterings- og styringsmekanismer mellom storting og regjering på klimaområdet. Lovforslaget må fremlegges for Stortinget slik at forslaget blir behandlet i denne stortingsperioden.
2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå eksisterende lovgivning som kan ha betydning på klimaområdet, og eventuelt foreslå, der hvor det ansees som hensiktsmessig for klimaarbeidet, en samordning og overbygging av lovgivningen på klimaområdet, i forbindelse med lovforslaget hvor de nasjonale utslippsmålene i 2030 og 2050 er fastsatt.

• Stortinget ber regjeringen i forbindelse med innføringen av en klimalov rapportere i de årlige budsjettene hvordan Norge kan nå klimamålene for 2020, 2030 og frem mot 2050, og hvordan budsjettet påvirker Norges klimagassutslipp.

Regjeringen skriver i sitt høringsnotat:

Det legges fram forslag til en kortfattet og overordnet lov som etablerer en ramme om norsk klimapolitikk for omstilling til et lavutslippssamfunn i 2050.

Klimamål for 2030 og 2050 foreslås lovfestet.

For 2030 er målet at Norge skal bidra til å redusere klimagassutslipp med minst 40 % sammenlignet med 1990 slik regjeringen har presentert det i Meld. St. 13 (2014-2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU, og som Stortinget har sluttet seg til. Målet om minst 40 % utslippsreduksjon er meldt inn til FN som Norges forpliktelse. Regjeringen legger opp til at målet oppfylles felles med EU, og klimaloven nedfeller også dette eksplisitt i § 2.

For 2050 er målet at Norge skal bli et lavutslippssamfunn slik det fremgår av klimaforlikene og Meld. St. 13 (2014-2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU. Formålet med å lovfeste målet om lavutslippssamfunnet er å legge til rette for en langsiktig omstilling i klimavennlig retning i Norge.

Loven forplikter regjeringen til hvert år og på egnet måte å rapportere til Stortinget om utviklingen i klimagassutslippene, utslippsframskrivninger og gjennomføring av lovfestede klimamål, synliggjøre sektorvise utslippsbaner for ikke-kvotepliktig sektor, og oppdatere status for arbeidet med klimatilpasning.

Loven forplikter beslutningstakerne på det øverste beslutningsnivået i det norske samfunnet, regjering og storting, og retter seg ikke mot borgerne.

I utsendte høringsnotat  pekes det på at tilsvarende lov er vedtatt i Storbritannia , Danmark og Finland.  I Sverige arbeides det med å lage klima lov.

Loven er i første rekke rettet mot nasjonalt nivå; Regjering og Storting.  Men kommunene vil bli påvirket gjennom Forurensingsloven, Plan og bygningsloven  samt sektorlovgivning. I høringsnotatet (side17) påpekes det:

Plan- og bygningsloven er et virkemiddel for å påvirke utslipp av klimagasser i Norge. F.eks. vil plassering av boligområder og næringsområder legge infrastrukturelle føringer på transportmønstre som har konsekvenser for utslipp fra transport. Plan- og bygningsloven er også et helt sentralt lovverk i arbeidet med klimatilpasning.

Med hjemmel i plan- og bygningsloven er det fastsatt statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Retningslinjene gjelder for planlegging i hele landet, på alle forvaltningsnivåer. Retningslinjene fremhever at arealplanleggingen bør bidra til begrensning av klimagassutslipp, bl.a. ved føringer om at det bør legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon rundt kollektivknutepunkter, at nye utbyggingsområder bør styres mot sentrumsnære områder, og at planleggingen skal bidra til å styrke kollektiv, sykkel og gange som transportform.

Med hjemmel i plan- og bygningsloven er det videre fastsatt en statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Denne pålegger kommunene å innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan.

Lov om klimamål (klimaloven)

• 1 Formål og virkeområde

Loven skal fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050. Det legges til grunn at en ambisiøs politikk nasjonalt må være fornuftig i en global sammenheng.

Loven skal også fremme åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet.

Loven omfatter de klimagasser og kilder til utslipp og opptak som omfattes av FNs Klimakonvensjon.

• 2 Klimamål for 2030

Målet er minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med norske utslipp i 1990. Målet kan gjennomføres felles med EU.

• 3  Klimamål for 2050

 
                    Målet er at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050.

• 4  Styrings- og rapporteringsmekanisme

Regjeringen skal hvert år legge fram for Stortinget

• en oversikt over utviklingen i klimagassutslippene, utslippsframskrivninger og redegjørelse for gjennomføring av klimamål fastsatt i denne lov,

• en rapportering på hvordan Norge forberedes på og tilpasses klimaendringene,
• en oversikt som synliggjør sektorvise utslippsbaner innenfor ikke-kvotepliktig 
sektor og hvilke typer tiltak som vil være nødvendig for å realisere disse, og,
• i budsjettproposisjonen for neste års statsbudsjett, en omtale av hvordan 
regjeringen har tenkt å nå klimamål fastsatt i denne lov, og klimaeffekten av fremlagt budsjett.
• 5 Ikrafttreden

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.