Svinesund er en turistattraksjon. Her møter turistene fjell- og fjordlandet Norge. Fjellene er ikke så høye, men de stuper ned i en trang og nokså lang fjord. Opplevelsen av naturen kan være en liten forsmak på det Norge har å by på i vestlandsfjordene, og synet av Sponviken kan sammenlignes med maleriske tettsteder på Sørlandet og Vestlandet.  I tillegg krysses fjorden av to vakre broer, en mer klassisk og kledd med granitt, en moderne i betong.

Å strekke en ny og stor kraftlinje over Svinesund, vil være et brutalt inngrep i et sårbart landskap. Det vil ødelegge mye av naturopplevelsen og førsteinntrykket av Norge. I tillegg vil kraftlinja krysse Enningdalen og dominere kulturlandskapet fra Svinesund gjennom hele søndre Østfold til Oslofjorden sør for Moss.

Det finnes alternativer. Den nye kraftlinja skal gå fra Tønsberg til Barkaryd sørvest for Vättern. Strømmen skal ikke brukes i Østfold. Dermed trenger den ikke gå via Østfold, den kan gå i sjøen fra Tønsberg, utenfor nasjonalparkene ved Hvaler og Koster og til svenskekysten i nærheten av Lysekil. Tilsvarende strømkabler går det flere av mellom Sørlandet og Danmark, det legges stadig flere i flere verdensdeler, og de gir sikre arbeidsplasser på Nexans.

Hovedgrunnen til at Statnett og Svenska Kraftnät ikke ønsker sjøkabel, er at den blir dyrere. Dette har igjen sammenheng med at de landskapsverdiene som ødelegges ved høyspentlinjer på land, ikke blir prissatt tilstrekkelig høyt. Verdien av reduserte naturopplevelser er vanskelig å måle. Hva betyr det for livskvaliteten at vi ser rett inn i høyspentlinjer der vi før hadde fin utsikt til natur og kulturlandskap? Hva betyr det for verdien av bondens eiendom at det kommer ei høyspentlinje tvers over skog og kornåker? At disse verdiene er vanskelige å prissette, betyr ikke at de ikke skal tas hensyn til. Jo flere mennesker som får sitt nærmiljø og sine naturopplevelser forringet, jo høyere erstatninger bør det utbetales for det som er blitt fratatt dem.

Kraftlinjeplanene, med alternative traseer, har vært presentert og debattert i flere måneder i Sverige før Statnett kommer med alternativer på norsk side. Motstanden blant svenske bønder mot å få høyspentlinja over sin mark, er stor. Kraftlinja blir bred, og forslagsstillerne vil ikke legge den langs veier eller jernbane. Også svenskene  vil helst ha en kabel i sjøen.

De andre linjealternativene som er skissert fram til grensen, er foreløpig ikke tegnet videre på norsk side. Imidlertid er det åpenbart at skogområdene i Halden og Aremark er aktuelle, og kulturlandskapet i nærheten av raet ligger utsatt til. Konklusjonen bør være at politikerne i Halden og andre berørte østfold- kommuner sier klart fra at vi ønsker denne linja som kabel i sjøen. Teknisk er ikke dette vanskeligere enn å legge kabel til Danmark, og kostnadene blir heller ikke større.

For Miljøpartiet De Grønne

Hans Jan Bjerkely