Luftslott Tyska

Fotocredit: www.mynewsdesk.com

Ledende politikere i Ap har i årevis kjørt et beinhardt løp for å fortelle byens innbyggere at Tyska, Hollenderen og Mølen må bli Haldens nye bydel. Motforestillinger som dårlig byggegrunn, forurensede masser, høye kostnader og konflikt med jernbane-utbyggingen, har vært avfeid. I Miljøpartiet De Grønne har vi i flere år pekt på den manglende realismen i planene, vi har sagt at kommunen ikke kan planlegge noen utbygging i området før vi kjenner jernbanens behov i forbindelse med det nye dobbeltsporet. Vi har foreslått å legge ut Tyska og Hollenderen til park, turområde, småbåthavn og badeplass.

april 27, 2015

Dessverre har flere andre partier langt på vei støttet Ap-visjonene og nektet å ta inn over seg usikkerhetene. Derfor brukte kommunen under Ap’s ledelse 122 mill.kr på en nedstrøms bro over Tista, undergang og andre investeringer med tanke på ny bydel. Vi har hele tiden sagt at dette er et risikoprosjekt, at broa kanskje må rives når nytt dobbeltspor kommer. Nå blir det spennende å se hvor stor skandalen blir og om noen blir gjort ansvarlige. Vi tror i alle fall at velgerne ville ha foretrukket å bruke de 122 mill til ny Idd skole.

Det nåværende politiske flertallet har også stukket hodet i sanden og nektet å ta inn over seg usikkerheten da Tyska ble solgt til utbyggere med store byggeplaner uten at dobbeltspor-traseen var fastlagt.

Ved jernbaneutredningen i 1992 var dobbeltsporet tegnet inn på bro fra Hollenderen til Tistas utløp. Kurven fra Refne til stasjonen var så slak at tog kunne kjøre gjennom Halden i ca 100 km/t, forutsatt at fortsettelsen ble tunnel i festningsfjellet. Dessverre har Jernbaneverket senere skissert en alternativ trasé, som skulle krysse Remmendalen og komme ut i tunnel under Rødsparken, for deretter å krysse Tista nær nåværende jernbanebro og gå i like skarp kurve (maksfart omkring 40 km/t) inn mot stasjonen. Denne traseen ble skissert da Jernbaneverkets oppdrag var InterCity med stopp i Halden. Videreføringen mot Sverige ville man da ikke ta hensyn til.

Nå har Jernbaneverket sagt at stasjonsplattformen må forlenges og sporet rettes ut, slik at alternativet med skarp kurve ikke er aktuelt. Tista må krysses nærmere utløpet. Vi vet ikke hvor sporet havner. Det betyr at enhver Tyska-utbygging må vente til dobbeltsporet er kartfestet, slik vi har sagt hele tiden. Kanskje det senere kan bygges i nåværende jernbanespor. Foreløpig er det ikke avklart om godstog skal gå gjennom sentrum til Sverige, siden stigningen like etter stasjonen er en utfordring. Det kommunen må passe på i det videre planarbeid, er at Halden ikke blir hektet av i persontrafikken mot Gøteborg. Vi trenger raske persontog sørover, og noen av dem bør stoppe her.

Sentrumsplanutvalget valgte, som kommunestyreflertallet, å legge Jernbaneverkets alternativ med skarp kurve til grunn. Dermed ble sentrumsplanen urealistisk når det gjelder Tyska og veisystemene i sentrum. En indre ringvei fra nedstrøms bro via en tunnel i fjellet til Grønland, forutsetter at broa ikke blir revet og at veitunnelen ikke kommer i konflikt med en jernbanetunnel. Går ikke dette, kan heller ikke nåværende bybro rives.

Sentrumsplanen er god og framtidsrettet på mange andre områder, blant annet når det gjelder Os-området og verneverdig bebyggelse og muligheter for fortetting i sentrum. Det påpekes at «formspråket i bebyggelsen skal baseres på tydelig slektskap eller nyskapende kontrast. Løsninger må begrunnes med forståelse for området. Tak og takform skal følge områdets karakter. Taktekking skal følge områdets særpreg i materialvalg og farge. Mønehøyder og takvinkel skal tilpasses områdekarakter og omkringliggende bebyggelse og skal ikke overstige maks angitte mønehøyde». Rødsparkens kontakt med Iddefjorden med forslag om vernesone kulturvern, og verneverdiene i bebyggelsen på Høvleriet og i  Stadionbakken/Rødsjordet, er godt beskrevet. Dette er fornuftige og historisk ansvarlige retningslinjer.

Det som er offentliggjort om detaljreguleringen på Tyska, som nå er på høring, bryter med alt som her er referert fra sentrumsplanen. Bygningene som er tegnet inn, ligner på nyere, motepregete prosjekter flere andre steder, de er ikke stedstilpasset, og de vil dominere tilgrensende verneverdig bebyggelse. Dessuten er de plassert så nær elvebredden og sjøen at det grønne beltet som sentrumsplanen beskriver, blir redusert til en gangvei eller en brygge. Et grønt belte bør ha plass til busker, trær og gras eller blomsterrabatter. Derfor bør det være minst 10 m bredt. At utbyggingsplanen nå blir satt på vent, er utmerket. Det vil også spare kommunen for store utgifter til utskifting og behandling av giftige masser. Ingen vet hva det ville koste. Antydninger om at en kan begynne å bygge og senere rive det som kommer i veien for toget, kan vel ikke være alvorlig ment. Når kommunen har fått beskjed om å ta hensyn, betyr det naturligvis at kommunen har et ertatningsansvar for det som må rives.

Haldens karakter som empireby med kulturhistoriske bygninger av høy nasjonal verneverdi, må tas vare på. Utbyggingsselskaper og arkitekter som vil tjene raske penger på tett byggeklossbebyggelse, må heller få utfolde seg der de ikke trekker oppmerksomheten bort fra det verneverdige. At det kan lages moderne boliger uten å ødelegge byens preg, ser vi ved Langbrygga. At det også er kommet til bygninger som ikke passer i miljøet, ser vi dessverre flere steder i byen. Det bør ikke fortsette. Byggherrer må spille på lag med bymiljøet. I det lange løp er det best for alle parter.

Hans Jan Bjerkely