Ulven er blitt et hatobjekt i deler av Østfold. Mange jegere i grensetraktene har opparbeidet et raseri som grenser til det abnorme overfor et dyr som har sin naturlige plass i økosystemet og ikke plager oss hvis vi ikke utsetter det for unormale fristelser eller provokasjoner. I land der det er mye ulv og der ulven ikke har vært utryddet i perioder, har ikke befolkningen disse holdningene. De har respekt for ulven, og de slipper ikke husdyr som sauer og hunder ut i skogen uten tilsyn. Jegere kan være frustrerte over at ulven konkurrerer med dem om villsvin og hjortedyr, men landsby-befolkningen i land med tusener av ulv har et avslappet forhold til rovdyret.

I Miljøpartiet De Grønne har vi lenge forundret oss over hvordan raseriet og frykten har bygd seg opp i grensetraktene mot Sverige. Antall ulv i Norge er fortsatt meget beskjedent, og ulven tar langt mindre sau enn gaupe og jerv tar. Likevel forstår vi godt fortvilelsen hos saueeiere som finner dyra sine drept eller stygt skadet. Det som er vanskeligere å forholde seg til, er at det er nødvendig for jegere å slippe sine høyst elskede jakthunder løs i terreng som de vet er ulverevir. Er det ikke bedre både for jegeren, hunden og ulven at løshund-jakt foregår et annet sted?

Som jegerne vet, er det fullt mulig å drive jakt uten løs hund. Det er kanskje ikke like morsomt, men det gjøres i andre land og i Norge. Elgjakt uten hund er tradisjon på Sørlandet. Jegerene vet godt at når jakthunden slippes løs i ulvereviret, blir den oppfattet som byttedyr eller som konkurrent. Har den los, oppfattes den ganske sikkert som konkurrent i ulvens matfat. At ulven da gjør kort prosess, er ganske naturlig.

At jegernes organisasjoner ønsker at det skal være anledning til å skyte ulv som forfølger og dreper jakthunder, er ikke merkelig. At Senterpartiet og Fremskrittspartiet støtter dette, er heller ikke overraskende. At Høyre nå har meldt seg på i samme forsamling, er mer overraskende. Vi tror ikke en slik lovendring er klok, og vi vil prøve å forklare hvorfor.

Enkelte jegeres ulvehat er så intenst at de vil misbruke en slik tillatelse til å prøve å fjerne all ulv på norsk side av grensen. Da vil de oppnå sitt mål, et Norge fritt for ulv, slik det var i omkring 150 år. Når de har med seg jakthunden ut i ulvereviret, blir det umulig for politi og viltmyndigheter å finne ut om ulven forfulgte hunden før den ble skutt.

Det er som regel ulveflokkens leder, alfahannen, som dreper konkurrerende jakthunder. Hvis lederen blir skutt, blir ofte flokken splittet opp ved at flere yngre hanner slår seg sammen med yngre tisper og etablerer egne revir og etter hvert egne flokker. Siden bare ei tispe i hver flokk får hvalper, og bare lederhannen parer seg med henne, øker ulvebestanden raskere når større flokker splittes opp i flere mindre. Ulvehatere som skyter alfahannen, kan derfor bidra til større bestand.

Hjortedyr-bestandene i Norge har trolig aldri vært så store som nå. Det er 200 000 hjort og 140 000 elg og minst 100 000 rådyr i landet vårt. Bestandseksplosjonen har skjedd i de siste 100 år. Skogeiere i deler av landet fortviler over at elg og hjort gjør skade på skogen. Villsvin er på full fart inn i Østfold. Formeringspotensialet er stort, det er allerede 200 000 i Sverige. Om få år er de tallrike hos oss. Vi kan forvente betydelige skader på dyrket mark og i hager. Beverbestanden vokser i grensetraktene, og skogeiere er ikke glade for artens ekspansjon. I denne situasjonen virker det ganske korttenkt å prøve å utrydde de rovdyra som kan bidra til å holde hjortedyr, villsvin og bever i sjakk. I tillegg tar ulven rev, og bidrar derfor til å øke bestandene av orrfugl og storfugl, som reven tar kyllingene til.

Oppsummert mener vi at en fornuftig, men forholdsvis liten, bestand av ulv er fornuftig for å opprettholde en naturlig balanse i skogene våre. Østfold har ikke sau på utmarksbeite, derfor er problemene mindre her enn i Hedmark. Lisensjakt, som på gaupe, er mindre av en risikosport enn fri rett til å drepe ulv som truer hund. Da kan en også prioritere jakt nær bebyggelse, slik at ulveflokkene lærer å holde seg lenger unna steder der mennesker bor. Hvor stor bestanden skal være før det gis lisens til å felle, er en vanskelig vurdering for myndighetene, og der vil det nok fortsatt være uenighet mellom en del jegere og friluftsinteresserte mennesker som synes det er en stor opplevelse å oppdage ulvespor i skiterrenget.

Norge har forpliktet seg i internasjonale avtaler til å bidra til å ivareta de store rovdyra. Ulven er ikke  truet som art, men den norsk-svenske bestanden, som er en avlegger av den russiske, vil svekkes av innavl hvis den er for liten og ikke får tilførsel av nye gener. Svenskene har tatt konsekvensen av det og prøver å sikre en forsvarlig bestand. Norske myndigheter bør gjøre det samme.

For Miljøpartiet De Grønne i Halden

Hans Jan Bjerkely