MDG i Halden har kommet med uttalelser til kommuneplanens arealdel. Vi har andre synspunkter på medvirkning, fremtidens jernbaneutvikling, jordvern og grønnstruktur.

Vi viser til forslag til arealplankart med tilhørende dokumentasjon. Vi har følgende merknader:

 

Planprosessen

Kommuneplanen ble prøvd igangsatt i 2008. MDG foreslo i flere sammenheng at det skulle utarbeides en samlet kommuneplan med både samfunns og arealdel. Dette ble stemt ned av posisjonen som i tillegg stilte arbeidet med arealdelen i bero fram til høsten 2010. Det har derfor vært minimalt med tid til å involvere allmennheten i planprosessen og mange av de forslag til arealdisponering som foreligger, er ikke diskutert med grunneiere og andre berørte parter.

MDG er sterkt kritisk til denne måten å drive kommuneplanlegging på hvor man i stor grad fratar kommunens innbyggere en mulighet til å være med i en utviklingsprosess samtidig som man kan nyte godt av den lokalkunnskap og innsikt man har lokalt.

Den foretatte konsekvensutredning av enkelttiltak er en god måte for å systematisk vurdere innkomne forlag på, men avdekker samtidig at de som har gjennomført vurderingene mangler mye lokalkunnskap og bakgrunnsdata.  Resultatet blir at mange vurderingskriterier har fått feil verdi.

 

Kommunestyret har tidligere ( høsten 2010) vedtatt kommuneplanens samfunnsdel.

Samfunnsdelen er etter MDG sin mening et beskrivende og til dels ganske intetsigende dokument som i liten grad tar opp sentrale utviklingsspørsmål i kommunen. Den vurderingen bekreftes ved at det i liten grad er noen referanser til samfunnsdelen i utkast til arealdel.

 

Det stramme tidsskjema som er lagt opp, medfører også at kommunens innbyggere heller ikke får kjennskap til hvilke synspunkter overordnede planmyndigheter måtte ha til planen før de selv skal komme med sine uttalelser.

Allmennheten kan bare få innsyn i revidert planutkast og de innspill som har kommet ved å lese saksdokumentene til berørte politiske organ.

 

Planforutsetninger og utbyggingsretning

Plan forslaget bygger på noen sentrale forutsetninger:

1. Utbyggingsretning skal være vestover mot E6
2. Befolkningsveksten settes til 400 pr år (fylkesplan legger opp til halvparten)
3. Dagens jernbanespor beholdes
4. Fylkesplanens tettstedsavgrensing legges til grunn. Eventuelle nye utbyggingsområder mot byttes mot tidligere avsatte områder (plan 2003)

 

I henhold til planloven bør kommuneplanen inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Det har man ikke gjort i Halden.

 

Det er heller ikke foretatt noen mer grunnleggende beregninger av alternative baner for befolkningsvekst og hvilke arealmessige behov ulik befolkningsvekst  og utbyggingstetthet vil medføre.

 

Den valgte strategi med utbyggingsretning vestover mot E6 får en del arealmessige konsekvenser.

• Økt press på arealer i Berg, særlig båndlegging av dyrka mark og en del høybonitet skogsarealer.
• Ødeleggelse flere steder av gammelt kulturlandskap og kulturminner
• Utvikling av en båndby retning E6 med ytterligere utarming av dagens sentrum.
• Vesentlig mindre tilrettelegging av utvikling på Iddesida

 

Miljøpartiet De Grønne ønsker noen alternative forutsetninger for kommuneplanen:

• Hovedutvikling rettet mot sentrum
• Framtidig næringsvekst vil ha mer behov for kontorlokaler enn store industriarealer
• En mer balansert boligbygging på begge sider av sentrum
• Styrking av lokalsentra og muligheter for desentralisert boligutbygging

 

Planforslaget vil på lengre sikt beslaglegge mye dyrka mark og høybonitets skog. Kravet om et strengere jordvern kommer fra mange hold. Fra et klimasynspunkt er det også svært viktig å ta vare på høybonitets skogområder med blandingsskog som vokser raskt og binder mye CO2. Det er lite aktuelt å se seg for seg etablering av ny vareproduserende industri i oljerike Norge. Derimot kan det være aktuelt å etablere større tjenesteytende næring eller handelsvirksomhet (type IKEA) som skal dekke et regionalt marked.

Av de 2 foreslåtte næringsområder ved Torpum bør definitivt området nord for fengslet velges. Selv om Svingenområdet er tegnet inn som fremtidig næringsområde i fylkesplanen, kan kommunen gjennom kommuneplanarbeidet foreta nødvendige justeringer og omdisponeringer av arealbruken slik det er gjort  andre steder i kommunen. Ved å ta i bruk området vest for Flingtorp i stedet for den dyrka marka på Torpum, vil man unngå å benytte svært god dyrka mark, en anvendelse i tråd med regjeringens innskjerping av jordvern bestemmelsene

 

Er det behov for ytterligere områder på lang sikt, er det egnede områder på Svinesundsplatået mellom gammel og ny E6.  Her er det lite dyrket mark og området har blandet bonitet. Dessuten er området utsatt for mye trafikkstøy og egner seg lite til boligformål. Det bør derfor ikke legges opp til mindre klattvis boligbygging i det området hvor det knapt  finnes noen bebyggelse i dag og hvor man hele tiden har støyen fra E6.

 

Å satse på Leiren som et lokalsenter synes å være et luftig forslag kun basert på enkelte grunneier utbyggingsønsker og har ingen byplanfaglig eller miljømessig begrunnelse.

Boligbygging i Berg bør legges ved Sponviken slik at dette tettstedet kan få et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag for service (butikk, småskole).

 

Det framgår da også av tekstdelen til arealplanen (side 27) at vekstretning vest

” medfører et utbyggingspress på jordbruksarealer — jordbruksarealer med særlig høy verdi”

” gir derfor et potensial for konflikt med kulturminner og kulturmiljøer”

” er derfor i klar konflikt med hensynet til kulturlandskap”

 

Løsningen etter Miljøpartiet sitt syn, er en større satsing vekst i sentrum og på Iddesiden.

De foreslåtte områdene i eksisterende plan på Hovsfjellet beholdes.  Dette er lavbonitets-områder som ikke kommer i konflikt med jordvern og heller ikke er eksponert mot fjorden.

 

Området fra Fagerholt til Bakke merkes som LNF-B, slik at det blir mulig å skille ut enkelt boligtomter i tilknytting til eksisterende bebyggelse langs riksveien. Historisk har dette området hatt en mye høyere befolkning enn i dag. Vann og avløp er nå i orden. Slik kan yngre folk få mulighet til å bygge nær egen familie og ungene kan vokse opp i et trygt nærmiljø. Det er viktig at det kommer flere fastboende i dette området for å kunne opprette nødvendig samfunnsservice som skole og buss

 

Fra Aspedammen mot Kornsjø burde det i planutkastet være satt stor nok områder for spredt boligbygging, i tillegg kommer boligfelt på Prestebakke.

Jordvern og ny ringvei

Et sentralt forslag er bygging av en ny vei fra Sønstegård / Billebakken til Grønnerødsletta,  knytte fylkesvei 104 til riksvei 22. Forslaget er ikke konkretisert, men en korridor er angitt på plankartet. Forslaget vil ta mye dyrket mark, ødelegge arronderingen på eksisterende jordvei og ta en del høybonitets skog. Dessuten stiger terrenget bratt opp til Vollane, ei skikkelig klev.

 

Veikorridoren ligger et godt stykke vekk fra de foreslåtte bolig områdene sydvest over fra Brekkerød, ned mot Sollihøyda.  Et sentralt spørsmål blir hvordan disse nye boligområdene veimessig skal knyttes til eksisterende byområde?  Det er tegnet inn en bygge korridor tvers over Strupebekken og bort til Valhall.  For å krysse dalen må det nok bygges ei større bro samtidig som det nåværende boligområdet vil få mye ( uønsket) gjennomgangstrafikk opp til Karrestadveien og ut på BRAveien.

 

Etter MDG sin vurdering bør den foreslåtte ringveien legges i vestkant av det nye boligområdet. Fra Grønnerødveien, langs Vollane- jordet og ut ved veien inn til Bærengen.  Veien vil gå gjennom mye skrinn skog bortsett nederst ved Sollihøyda.

 

Ved en slik trase oppnår man flere ting:

• Det nye boligområdet får en god veiløsning. Veiene til boligfeltene blir mye kortere
• Det kan bygges helt bilfri gang / sykkelvei over til Karrestad og Strupe
• Beboerne på Karrestad slipper ekstra trafikkbelastning
• Beboerne  på Brekkerød får kortere vei ned på rv 104 enten de skal vestover eller ut ved Remmen. Å kjøre først nordover fra Brekkerød til den foreslåtte veitrasen når man skal mot byen eller Remmen, vil antakelig få gjøre.
• Veien vil bli mye mer benyttet enn med den foreslåtte trase; nytteverdien i forhold til kostnadene  blir mye høyere
• Anleggskostnadene for en alternativ trase blir antakelig mye lavere.
• Man sparer mye dyrket jord og god skog.
• I forhold til å bevare kulturlandskapet vil en alternativ trase ødelegge svært lite sett i forhold til det framlagte forslaget.

 

Framtidig jernbaneutbygging

Om framtidas jernbane gjennom kommunen står det imidlertid nesten ingenting. Det forutsettes at jernbanesporet blir liggende der det ligger i dag.  Imidlertid er utbygging av jernbane med dobbeltspor en sak som planlegges gjennomført i løpet av de neste 12 åra som planforslaget skal dekke.

 

Jernbane debatten omfatter flere forskjellige transportopplegg.

 

* Høyhastighetstog som kjører i 300-350 km/ t. Målgruppe passasjerer som skal fra Oslo til Gøteborg / København. Maks et stopp i Østfold. Formål å redusere flytrafikken mellom de store byene. Krever en helt ny linjeframføring som ikke kommer gjennom Halden sentrum, det er vel de fleste enig om. Ligger langt fram i tid.

 

* Intercity trafikk mot Oslo, basert på dobbeltspor med hastighet 200-250 km/ t, skal betjene alle byene i Østfold.  Holdeplass i Halden blir  fortsatt nåværende Halden Stasjon. Plan for bygging av dobbeltspor er 2022.

En utbygging til dobbeltspor vil ikke bety at den nåværende trase nødvendigvis benyttes mellom byene. Alternativet med å legge et dobbeltspor parallelt med dagens spor fra Lundestad og inn til stasjonen, vil medføre sprengning av ny tunnel og terrenginngrep fra Refne til Tista. Det er også behov for å rette ut svinger mellom Skjeberg stasjon og Ingedal krk for å kunne øke hastigheten. Jernbaneverket har derfor foreslått at det legges et nytt spor fra Skjeberg stasjon og i rett linje mot Halden stasjon hovedsaklig i tunnel.

En slik linjeframføring vil ha betydelige arealmessige konsekvenser som overhodet ikke er drøftet i kommuneplanen.  Det mest åpenbare er at jernbanesporet vil gå lenger ut mot vannet enn dagens jernbanebro, over bukta på utsiden av Tyska.  MDG mener derfor at områdene på Tyska og Hollenderen foreløpig disponeres til framtidig jernbaneutbygging. I løpet av de neste 4 år til kommuneplanen skal revideres, vil Jernbaneverket ha kunnet avklare framtidig trasevalg.  Det virker meningløst å foreta ytterligere investeringer her som kan vise seg å bli fullstendig bortkastet.

 

* Godstrafikk til utlandet. Østfoldbanen er Norges viktigste jernbaneforbindelse til utlandet med en betydelig godstrafikk. Kapasiteten er helt utnyttet og det er behov for kortsiktige tiltak i form av flere passeringsspor på strekningen fra Halden til Vänersborg. På sikt må også denne sterkningen bygges ut med dobbeltspor. Et slikt dobbelspor vil få en annen linjeføring ut fra Halden Stasjon opp mot Aspedammen.

For å redusere godstrafikken på E6 og få ned CO2 utslippene fra lastebiltrafikken, må mer gods føres over på jernbane. Mye av godset kommer i containere fra Gøteborg havn og kan plassere direkte på jernbanevogner og kjøres til omlastning terminaler mye nærmere mottakeren. Slike ”tørre havner” er bygd flere steder i Sverige og svenskene er interessert at det bygges slike på norsk side. Men først må det bygges passeringsspor mellom Halden og Kornsjø og de bør markeres på arealplanen.

 

*Intercity til Gøteborg. Det svenske jernbaneverket åpner i desember 2012 et nytt dobbeltspor mellom Gøteborg og Vänersborg og reduserer reisetiden til Halden (og Oslo) med mange minutter. Reisetiden kan reduseres ytterligere ved å bygge ut passeringsspor mellom Halden og Vänerborg slik at gods og passasjertrafikk kan samordnes bedre. Det er planer om øke antall togavganger til Gøteborg fra 3 til først 5 og deretter 7 (hver annen time)

Halden blir stadig mer integrert i Oslo’s arbeidsmarked. På den annen side er avstanden med tog til Vänersborg / Trollhättan kortere enn til Oslo. Dette åpner for nye arbeids- og pendlingsmuligheter både for nordmenn og svensker.

 

*Jernbanespor til PM6 / Saubrugs. En god del av luftforurensingen i Halden sentrum kommer fra ”fiskepuddingene” som kjører i skyttel fra Saugbrugs til havna. Det går i dag jernbane spor til Fyrstikken. Dette sporet må forlenges over Tista og inn på PM6 slik at dagens papirtransport kan bli miljøvennlig.

 

Alle disse prosjektene er aktuelle i løpet av de neste 12 år som er det kortsiktige perspektivet i arealplanen. Det er viktige miljøprosjekter i forhold til å redusere utslippet av klimagasser.

Det er derfor helt sentralt at jernbaneutbygging tas inn i kommuneplanen i og med at det vil ha store arealmessige konsekvenser flere steder i kommune og særlig i sentrum.

I tillegg  til selve jernbanen er det også noen sentrale veiløsninger i sentrum som bør omhandles i planen  i første rekke tunnel fra Vaterland bro opp på Iddeveien. Her er tunnelløpet tegnet inn  med utløp ovenfor dagens bebyggelse nederst i Iddeveien. Vi har tidligere påpekt fordelene vd en lang tunnel med utløp nærmere innkjøringa til Fredriksten. I og med hvilket tunnelalternativ som bør velges ikke er avklart,  bør en tegne i en  bredere og lengre korridor helt opp til Festningen. Også et tunnelløp sydover  med en utgang i Adel gata bør vises i og med tidsperspektiv er 40 år.  Slike veiløsninger kan gjøre en større deler av sentrum bilfritt.

 

Kulturminner og Kulturlandskap.

En viktig del i kommuneplanarbeidet er å kartlegge og ta hensyn til kulturminner og kulturlandskapet i kommunen. I store deler av  Berg og på Iddesletta har vi et gammelt kulturlandskap med en rekke verneverdige kulturminner.  Flere av de foreslåtte utbyggingsområdene kommer i konflikt med både kulturlandskapet og vil kunne ødelegge verdifulle kulturminner.

 

Vi vil blant nevne

• Pukkverk i Bobergåsen
• Industriområde på Torpum

 

I Bobergåsen ligger  det flere viktige kulturminner i området  blant annet 3 godt intakte gravrøyser fra bronsealderen.  Røysene  vil  bli liggende helt inntil det foreslåtte pukkverket og vil få ødelagt naturmiljøet rundt og  landskapet de ligger i.

 

Bobergåsen ligger dessuten høyt i landskapet og ikke langt fra Berg kirke. Ved siden av kirkelige seremonier brukes også kirken mye til annen kulturell aktivitet blant annet  til konserter og musikkfestivaler. Et større  pukkverk vil synes godt i landskapet og støyen fra verket vil høres viden omkring og være til stor sjenanse særlig  i forbindelse med begravelser og annen virksomhet ved kirken på hverdager. En lokalisering i Bobergåsen vil også ha negativ innvikning på annen næringsvirksomhet i området. Flere sentrale melkeprodusenter ligger i nærheten og støv vil påvirke beiteforholdene for kuene.

 

Å legge et næringsområde på jordet vest for Torpum gård inntil alléen ned til Berg ungdomslokale, vil fullstendig ødelegge gården og området rundt.  Dette framgår også av konsekvensvurderingen. Torpum gård er en gård  fra vikingtida og ligger således sentralt i et viktig kulturlandskap med jorder omkranset av gammel vegetasjon og en flott allé.

 

Grønnstruktur

I arealdelen for kommuneplanen 2011- 2023 på side 20 omtales grønnstruktur med noen få linjer, og det vises et grovt bilde av grønne korridorer/grønnstruktur i den sentrale delen av Halden. Noen av grøntområdene som er avmerket er så bratte at man kun kan ta seg frem hvis man er klatrer, og tilfredsstiller ikke behovet for rekreasjon i grønne omgivelser der også eldre og foreldre med barn på sykkel, barnvogn osv. kan ta seg frem. Flere av de avmerkede feltene er oppdelte, og MDG etterlyser en oppdatert grønnplan-  med temakart, der det legges frem forslag til bl.a. hvordan  grønnstrukturene kan sammenbindes til en hel grønn korridor med tilstrekkelig bredde.

OP1-OP2-OP3-fremtidig tjenesteyting

OP1- Jordet ved Grimsrød gård kan omgjøres til LNF-område – landbruk, da den planlagte allbrukshallen er flyttet til Remmen.

OP2- Jordareal ved Halden videregående skole, avd. Risum, behov for ytterligere utvidelse av skolens areal er usikkert, og bør fortsatt være LNF-område- landbruk.

OP3- Vedenskogen-LNF område er omgjort til fremtidig idrettsplass. En forutsetning for å bygge Tistedal skole var at Vedenskogen ikke skulle røres, og det var stor enighet om dette.

Vedenskogen må bevares som et LNF-område.

Femsjøen. Nedslagsfeltet til Femsjøen er tegnet vilkårlig.  På kartet ser det ut som om nedslagsfeltet følger veien. Det må være en enhetlig vurdering sammenlignet med Erte, Holevannet og Ørsjøen. Femsjøen er byens drikkevannskilde og det er viktig at markering av nedslagsfeltet er korrekt.

 

Kystsoneplan. Det står lite om dette viktig planarbeidet som skal forvalte kystsonen gjennom bruk og vern i et bærekraftig perspektiv. Kysten skal nyttes som områder for opplevelse, friluftsliv, båtliv, fritidsboliger, helårsboliger, næring og transport, samtidig som kystens spesielle landskaps-, natur-, og kulturverdier bevares. Rekreasjonsverdier, naturverdier og kulturminneverdier skal forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste for befolkningen i dag og i fremtiden og tillegges avgjørende betydning i all forvaltning og planlegging. Planen vil også være med på å bedre tilgjengeligheten i strandsonen.

Vibeke Julsrud

Leder i Miljøpartiet De Grønne  Halden