Endelig ser det ut til at det kan lykkes å rydde opp i kaoset som regjeringen har skapt.

Viken-konstruksjonen er blitt møtt av hoderisting, latterliggjøring og som bevis på at rikspolitikerne har liten peiling på konsekvensene av vedtak de presser gjennom. Her foregikk det tydeligvis en hestehandel mellom sentrale politikere fra Høyre, FrP, KrF og Venstre, der resultatet ble en sammenslåing av fylkeskommuner som har svært lite felles.

Argumentet om at vi skulle komme nærmere fylkeskommunale myndigheter ved å flytte dem fra Sarpsborg til Sandvika, ble bare latterlig. At Viken er en naturlig bo- og arbeidsregion, som både Høyre og Venstre fortsatt påstår, og som er en av hovedbegrunnelsene for regionreformen, er like meningsløst. Hvor mange er det som pendler mellom Østfold og Buskerud på jobb?

Østfold har som andre fylker lagd en ambisiøs klimaplan. Her er arbeidet for å få ned utslipp og biltrafikk sentralt. At fylkespolitikere da tvinges til lengre reiser og økte utslipp, er ikke klokt. Utslipp og tidsbruk for alle som skal besøke et fylkeskommunalt kontor, drar i samme gale retning. Etter 1.januar har vi sett at NRK, veimyndigheter og andre fjerner stedsnavnet Østfold fra nyheter og veiskilt, som om Østfold fjernes som geografisk område. Dette må være en misforståelse, vi bor i Østfold uansett hvor fylkespolitikken styres fra.

At fylker som har færre innbyggere enn Østfold skal få fortsette alene, mens Østfold skal utsettes for et tvangsekteskap som alle de involverte fylkestingene var imot, tyder på en maktarroganse i regjeringspartiene som er sjelden kost i Norge. Partiene som presset dette gjennom, må regne med å svi ved neste stortingsvalg.

Hvor mye Viken-vedtaket koster skattebetalerne, har vi foreløpig ikke noe tall på. Trolig er det flere hundre millioner kroner. Heldigvis greide det nye rødgrønne flertallet i Viken å stoppe bygging av nytt fylkeshus i Sandvika til over en milliard. Oppgaven nå bør være å sløse bort minst mulig penger på å flytte arbeidsplasser som kanskje flyttes tilbake i løpet av et par år.

Et politisk flertall kan lett bli så blendet av sine mål og ideer at de nekter å gå inn i motargumentene, at de ikke vil vurdere saklige innvendinger fra velgere og fagfolk. De vil heller presse gjennom det de har tatt sikte på. At en slik maktarroganse kan straffe seg, ser vi både i Viken og i enkelte kommuner.

Hans Jan Bjerkely, Miljøpartiet De Grønne i Halden.