Vindkraft-trusselen i Halden

2.5.2023: Hans Jan Bjerkely skriver her om planene om vindkraft i Halden-området, og konsekvensene av dette.

 

mai 2, 2023

Innlegget har også vært publisert i Halden Arbeiderblad: Ytringer, Vindkraft | Vindkraft-trusselen i Halden (ha-halden.no)

 

HA hadde 24. april et solid og godt illustrert innlegg om den nye vindkraft-trusselen i Halden. Det var skrevet av Marit Ulsrud og Hans Jacob Myren. Det er all grunn til å ta planene alvorlig. Selv om både Syverstadåsen og Rokkefjella har vært foreslått før, og selv om både Halden og Sarpsborg sa nei i 2019, er den nye taktikken fra Zephyr urovekkende. Taktikken går ut på å bruke lokkemat i form av enda mer penger til berørte grunneiere, samtidig som det antydes mulighet for en litt gunstigere strømpris i kommunene. Taktikken går også ut på å gjøre avtale med grunneierne før naboer og kommunepolitikere rekker å sette seg inn i saken.

Vindturbinene planlegges inntil 800 m fra bebyggelse. Det er kjent at 200 m høye vindturbiner gir lavfrekvent støy som kan gi søvnproblemer inntil 3 km unna. I tillegg kommer forstyrrende lysglimt og skyggekast, og livsfarlig iskast nær turbinene om vinteren. I Zephyrs planer er det 800 meters avstand til bebyggelse, slik norske myndigheter dessverre fortsatt har som norm. Innenfor 3 km- grensen blir det flere hundre boliger etter planene som nå foreligger.

Skogområdene som her vil bli rasert, kommer i konflikt med Rokke landskapsvernområde og med viktige tur- og jaktterreng. Store og brede veianlegg vil skjære seg gjennom terrenget. Områdene vil forandre karakter fra kupert skogsterreng til industrifelt, med de høyeste åsene dominert av over 200 m høye turbiner på store steinplattinger. Hastigheten på turbinenes vingespisser kan bli over 200 km/t. Rovfugler og mange andre fugler rekker ikke å fly unna, mange slås i hjel. Alt dette skader naturmangfoldet og opplevelseskvalitetene for kommunens innbyggere. Grunneierne har rett til inntektene fra skog og jakt, men ikke til å ødelegge naturen for oss og kommende generasjoner.

Zephyr eies av Østfold Energi, som igjen eies av fylkeskommunen. De planlegger og bygger vindkraftverk, som etterpå selges, etter hvert også til utenlandske kapitaleiere. En del av disse har sine inntekter skjult i skatteparadiser. Fylkespolitikerne bør absolutt sørge for å bruke eiermakten i Østfold Energi til å stoppe prosjekter som ødelegger natur og bomiljø slik som disse planene. I Østfold er det vanskelig å plassere vindturbiner uten konflikt med natur eller andre interesser. Det er heller ikke nødvendig. Potensialet for solenergi og Enøk-tiltak som varmepumper og bedret isolering er stort, kan gjennomføres mye raskere, og kraften kan gjøres tilgjengelig nær forbruksstedet. Da reduseres behovet for kraftgater.

I Miljøpartiet er vi opptatt av å skaffe nok energi til det grønne skiftet, men det må gjøres uten ødeleggelse av natur og biologisk mangfold. Det er fullt mulig hvis Staten er villig til å subsidiere og stimulere tilstrekkelig de rette tiltakene. Samtidig må Staten si nei til energisløsing som unødvendige datasentraler og landstrøm til boreplattformer. Havvind kan om en del år gi like mye energi som vannkraften i dag, men til så høy pris at den er mest aktuell i Tyskland. Skal vi ha samme prisnivå som Tyskland, vil mye norsk industri bli utkonkurrert. En viss kraftutveksling med andre land bør vi fortsatt ha, men storeksportør blir vi neppe. Det vil heller ikke monne stort.

Vår vannkraft i dag er under 1 % av Europas behov. Vi bør først og fremst sikre innenlands behov. Da er vindturbiner på land i Østfold uaktuelt for andre enn de som vil tjene penger på å ødelegge vår felles natur.

Hans Jan Bjerkely, biolog og kandidat for MDG Halden.