Det viser seg at de største vindmøllene har mye kortere levetid enn utbyggerne oppgir til grunneiere og kommuner. Noen av dem holder bare i 2-3 år. De store kreftene de utsettes for når det blåser hardt, kan føre til at giret ryker. Å skifte gir, kan koste like mye som vindmølla kostet ny. Andre skader kan være like kostbare å utbedre. Derfor er det stadig flere av de store vindmøllene i Sverige som blir stående som kjempestore skjeletter i forfall, som symboler på feilslått energipolitikk og ødelagt natur.

Produsentenes garantitid er blitt kortere etter hvert som havariene er blitt flere, nå er den nede i ett år hos enkelte produsenter. For hver store vindmølle som går i stykker, trenges det kanskje 2-4 millioner kr for å reparere den, evt. et like stort beløp for å demontere og fjerne den. Selskapet som driver vindparken, har sjelden økonomi til å tåle dette, og statlige og kommunale myndigheter har til nå ikke krevd bankgaranti for reparasjons- og demonteringskostnader før vindparken ble tillatt bygd.

Resultatet blir gjerne at vindselskapet slås konkurs og kommune og grunneier får ansvaret for å fjerne de havarerte møllene. Det har heller ikke de penger til, derfor kan havarerte møller bli stående i årevis.

Ifølge en NRK-melding i september 2014 har kraftselskapene på Vestlandet tapt 244 mill.kr på vindkraft uten at en eneste mølle er satt i drift. Det viser avskrivninger i 7 selskaper i Vestavindkraft og Vestavind offshore de siste 4 år. Flere selskaper har nå gitt opp. Dette har også store konsekvenser for økonomien og budsjettarbeidet i kommuner, idet forventede inntekter uteblir. Årsaken er at strømprisene i Norge må bli mye høyere før vindparker kan bli lønnsomme, selv om de er sterkt subsidiert av myndighetene gjennom «grønne sertifikater». Vi betaler alle en avgift på strømforbruket vårt som går til denne feilslåtte subsidieringen.

Store vindparker betyr tette nettverk av brede veier, oppstillingsplasser med store fyllinger, utsprengte skjæringer og masseuttak, foruten rasert skog og ødelagte friluftsområder. Sårene blir ikke fjernet når møllene tas ned, de blir værende i tusenvis av år. Når vindkraftbransjen og deres lobbyister har fått politikere til å tro at dette er miljøvennlig, har det sammenheng med at man unngår å fortelle om ødeleggelser og ubehageligheter. At støyen fra store møller plager beboere i 2-3 km avstand, er noe av det som ikke fortelles. At møllene har kort levetid og at det ikke er satt av penger til utbedring eller fjerning, fortelles heller ikke.

Det er et problem at miljøstiftelser som Bellona og Zero heier fram vindkraftutbygging og samtidig mottar sponsormidler fra et næringsliv som tjener på utbygging. Medlemsorganisasjoner som Naturvernforbundet og Turistforeningen, som ikke sponses av vindkraftinteresser, er svært kritiske til vindkraftparker i skog og friluftsområder av stor verdi for befolkningen.

Selv om Norge har et betydelig overskudd av miljøvennlig vannkraft, går det an å øke overskuddet ytterligere ved å oppgradere eksisterende kraftverk og overføringslinjer. Da kan enda mer eksporteres, selv om vi neppe vil kunne bidra med mer enn 0,1 % av Europas store kraftbehov. At Norge kan bli Europas grønne batteri, er helt urealistisk. Å rasere norsk natur for å sende vindkraft sørover med energitap i lange overføringslinjer, er ganske meningsløst. Da er det bedre at vindkraften produseres på flytende vindmøller i sørlige del av Nordsjøen og sendes direkte til Tyskland. I Tyskland er trenden nå at solenergi er i ferd med å bli billigere enn vindkraft, så vindkraft-epoken går kanskje mot slutten.

Et problem er at både vindkraft og solenergi må kombineres med en kraftkilde som gir strøm hele døgnet, i all slags vær. Her er vannkraften ypperlig, men vi har for lite til at det monner i Europa. Derfor brukes det dessverre mye kullkraft. Miljøpartiet De Grønne vil ha oppgradering av norsk vannkraft med mer effektive turbiner, fortsatt energiøkonomisering, større satsing på varmepumpeteknologi og varme fra jord og hav og utbygging av solenergi som de store satsinger på energisektoren. Nye byggemetoder, passivhus og ny energistyring gjør at strømforbruket går ned. I tillegg kan biogass og biodiesel produsert av avfall, brukes til drivstoff. Vindmøller bør bare brukes der alternativene er dårlige, skadevirkningene beskjedne og penger er avsatt til reparasjoner og demontering. Alle andre former for fornybar energi er mer miljøvennlige enn vindkraft.

For Miljøpartiet De Grønne i Halden

Hans Jan Bjerkely